Varemerke - en komplett guide
Denne artikkelen er en guide til de mest stilte spørsmålene knyttet til varemerker. Du må imidlertid gjerne ta kontakt med oss, dersom du har ytterligere spørsmål, og artikkelen mot formodning ikke lever opp til sin tittel!
Hva er et varemerke?
Et varemerke er et kjennetegn som kan bestå av ord, design, bokstaver, tall, farger, en kombinasjon av disse, eller selve formen på varen, som skal skille en bedrifts varer eller tjenester fra en annens. Varemerker kan gi bedriften eksklusive rettigheter til å bruke dette kjennetegnet for de varer eller tjenester det er registrert eller innarbeidet for.
Hvorfor er varemerker viktige for bedrifter?
Varemerker tjener som en identifikator for varer eller tjenester fra en bestemt aktør, og de tillater bedrifter å differensiere sine produkter fra konkurrentene. De er også en garantist for kvalitet og hjelper til med å bygge merkevarelojalitet blant kundene. I en verden med global konkurranse gir varemerker også et juridisk vern som hindrer andre i å kopiere eller utnytte ditt merkenavn, foretaksnavn, logo slagord, osv. Varemerker har således en enorm betydning for de fleste bedrifter, og et bevisst forhold til verdien de representerer er ofte viktig.
Må et varemerke være tekst/ord eller en logo?
Nei, et varemerke kan i dag utformes på mange forskjellige måter, som ord, slagord, lydmerker, og luktmerker. Les mer om grunnleggende varemerkerett her.
Skrevet av
Artikkelen er skrevet av blant annet Sebastian Stigar, som er en ledende advokat med spisskompetanse innen markedsførings- og immaterialrett. Han tilbyr omfattende IP-rådgivning og har bred erfaring med IP-tvisteløsning, markedsføringsrett, oppkjøp, klarering og prosedyre. Sebastian er en anerkjent ekspert på varemerker, og er tilgjengelig hvis du har spørsmål.
Hvorfor beskytte et varemerke?
Varemerker er essensielt for bedrifter da varemerker representerer identiteten i markedet, knyttes til kvalitet og omdømme, er viktig i markedsføring, hindrer andre i å bruke et lignende varemerke, og øker konkurransefortrinnet. Registrering av et varemerke gir også en dokumentert enerett som kan bidra til å oppnå større markedsandeler, inngå salgs- og lisensavtaler, gjøre virksomheten mer attraktiv for samarbeidspartnere og investorer og forebygge konflikter, for å nevne noe. Det er også viktig å påpeke at registrerte varemerker er synlige for alle i offentlig tilgjengelige databaser, slik som Patentstyrets database. Dette medfører at konkurrenter ofte undersøker slike databaser før de selv velger å bruke egne varemerker og på den måten virker preventivt ift. mulige konflikter.
Hvilket vern gir varemerkerett?
Den varemerkerettslige eneretten gir beskyttelse mot konkurrenters bruk av samme eller lignende varemerke for samme eller lignende varer eller tjenester. Utformingen av varemerkesøknaden bestemmer som oftest bredden på vernet, og innehaveren av et varemerke vil derfor nyte godt av spesialisert juridisk bistand både ved utarbeidelsen av søknaden og i forvaltningen av rettigheten. Særlig kjente varemerker kan nyte vern også for andre og nokså fjerntliggende produktkategorier.
Dette bør du tenke på før du søker om varemerkeregistrering
- ·Vurdering av registrerbarhet: Det er viktig å vurdere om varemerket du ønsker å registrere faktisk kan registreres. Noen merker er ikke registrerbare på grunn av likhet med eksisterende merker, manglende særpreg, at de er beskrivende for varen eller tjenesten det søkes for, eller fordi de er villedende. Les vår artikkel om hva du bør tenke på i en forundersøkelse her.
- ·Produktets levetid: Det er viktig å vurdere om produktet ditt vil ha en lang levetid i markedet. Dersom produktet har en svært kort levetid, kan det være mindre hensiktsmessig å registrere varemerket.
- ·Kost/nytte-analyse: Det er også nyttig å vurdere om kostnadene ved å registrere og vedlikeholde varemerket er verdt det i forhold til de potensielle fordelene og beskyttelsen det gir. Som oftest er registrering den beste veien å gå og kostnadene for registrering av varemerker er relativt beskjedne, men det finnes også unntakstilfeller.
Kontakt oss i dag
Denne artikkelen er en samling av de oftest stilte spørsmålene, besvart av Sebastian og Stine, to av våre varemerkeadvokater, med lang erfaring på området. Ta kontakt for en uforpliktende samtale med en av dem hvis du har spørsmål.
Hvor lenge varer en varemerkerett?
For registrerte varemerker består vernet så lenge varemerket brukes og fornyes hvert tiende år. For innarbeidede varemerker består vernet så lenge og i den grad merket anses innarbeidet.
Dette bør du tenke på etter at et varemerke er søkt
Etter at et merke er søkt registrert er det viktig å bruke merket, slik at det ikke blir gjenstand for bruksplikt (dvs. at tredjepart etter fem år krever varemerkeregistreringen slettet basert på manglende bruk). Videre er det viktig å unngå degenerering av varemerket. Degenerering kan skje når et varemerke blir en generell betegnelse for en type vare eller tjeneste, slik som for eksempel «thermos», «nylon» eller «dynamitt». Slik minsker du faren for degenerering:
- ·Bruke varemerket riktig, ikke som et generisk ord. Dette innebærer å bruke varemerket som et navn.
- ·Ikke «verbifiser» varemerket. Unngå uttrykk som «å google»
- ·Bruk stor forbokstav.
- ·Bruk varemerketegn, som ® hvis det er registrert eller ™ hvis det jobbes med innarbeidelse.
Les flere anbefalinger om hvordan man kan beskytte sitt varemerke, både gjennom valg av merke, registrering og korrekt bruk her.
Hva er forskjellen mellom et varemerke og en merkevare?
Et varemerke er et tegn som identifiserer og skiller en bedrifts varer eller tjenester fra en annens, mens en merkevare er summen av alle de visuelle, emosjonelle, rasjonelle og kulturelle elementene som en forbruker assosierer med en bedrift, et produkt eller en tjeneste.
Må man registrere et varemerke for å få enerett?
Enerett til et varemerke kan oppnås på to måter; via registrering eller innarbeidelse. Det kreves langvarig, omfattende, og intensiv bruk for å oppnå vern gjennom innarbeidelse. Registrering er derfor ofte det mest praktiske og rimeligste alternativet.
Hvor registrerer man et varemerke?
For å registrere et varemerke, må du søke hos et nasjonalt patent- eller varemerkekontor i det landet du ønsker registrering. I Norge er det Patentstyret som håndterer varemerkeregistreringer.
Hva kreves det for å få en varemerkeregistrering?
Et varemerke må ha særpreg, det må ikke være beskrivende, det må ikke stride mot offentlig orden eller moral, det kan ikke være villedende, og det må ikke krenke yngre varemerkerettigheter. Les vår grundige artikkel om registrering av varemerker og hvilke krav som stilles her.
Hva koster det å registrere et varemerke?
Kostnaden for å registrere et varemerke varierer fra land til land og avhenger av hvor mange vare- eller tjenesteklasser du vil registrere merket i. I Norge, for eksempel, koster det en grunnavgift for den første klassen og deretter en tilleggsavgift for hver ekstra klasse.
Klikk her for å se våre priser og tjenester ifm. varemerkeregistreringer.
Det vil påløpe ekstra kostnader dersom du ønsker å beskytte varemerket ditt internasjonalt, og det finnes flere strategier og fremgangsmåter. Vi anbefaler på det sterkeste at du benytter varemerkeadvokat når du skal søke om varemerkebeskyttelse internasjonalt
Hva skjer hvis noen bruker mitt varemerke uten tillatelse?
Hvis noen bruker ditt registrerte varemerke uten tillatelse og i strid med loven, kan det anses som varemerkeinngrep, og du kan ta rettslige skritt for å stoppe bruken og eventuelt kreve erstatning. Les mer om dette her.
Hva er forskjellen mellom ™ og ® symbolene?
™-symbolet brukes for å indikere at en bedrift anser et bestemt ord, uttrykk eller design som sitt varemerke, men det kan være uregistrert eller under registrering. ®-symbolet indikerer at merket er offisielt registrert. Det er ikke pålagt å benytte slike symboler i Norge, men det er ofte klokt.
Kan jeg registrere et varemerke internasjonalt?
Ja, du kan søke om internasjonal varemerkeregistrering gjennom Madridsystemet, som gir deg mulighet til å utpeke en varemerkeregistrering i flere land gjennom en enkelt søknad. Det er også mulig å registrere et merke internasjonalt ved å levere nasjonale søknader lokalt i landet du ønsker vern. Hvilken av disse to strategiene man velger kan avhenge av mange faktorer som risiko, pris, saksbehandlingstid og så videre, og vi anbefaler at du kontakter en varemerkeadvokat før du fatter en beslutning om internasjonal varemerkestrategi.
Hvor lang tid tar det å få et varemerke registrert?
Behandlingstiden for en varemerkesøknad varierer fra land til land, men det tar vanligvis mellom 3 til 6 måneder å få et varemerke registrert i Norge (pr. 2023). I andre land og i andre registreringssystemer varierer saksbehandlingstiden mye. Dersom man benytter såkalt «fast track» kan man oppnå registrering raskere i både Norge og EU.
Hvordan kan jeg fornye min varemerkeregistrering?
Du må betale en fornyelsesavgift for å fornye varemerkeregistreringen din. Fornyelsesavgiften og tidspunktet for betaling varierer fra land til land, men det er vanligvis hvert 10. år.
Kan man ta patent på navn?
Vi får ofte spørsmål om «patent på navn». Det er viktig å forstå at patenter og varemerker er to helt forskjellige typer immaterielle rettigheter. Et patent beskytter en oppfinnelse, mens et varemerke beskytter et kjennetegn (som et navn, logo, eller slagord) som identifiserer kilden til en vare eller tjeneste.
Hva er forskjellen mellom et varemerke og et patent?
Et varemerke er et tegn som identifiserer og skiller en bedrifts varer eller tjenester fra en annens, mens et patent er en eksklusiv rettighet gitt for en oppfinnelse, altså en teknisk løsning på et praktisk problem, som forhindrer andre fra å lage, bruke eller selge oppfinnelsen uten tillatelse.
Kan jeg endre varemerket mitt etter at det er registrert?
Du kan ikke gjøre vesentlige endringer i varemerket etter at det er registrert. Mindre endringer som ikke påvirker merkets identitet eller helhetsinntrykk kan imidlertid være akseptable i Norge. Forespørsel om merkeendring kan sendes til Patentstyret direkte, eller med bistand fra varemerkeadvokat.
Hva er en varemerkeinnsigelse?
En varemerkeinnsigelse er en formell klage fra en tredjepart mot registreringen av et varemerke. Innsigelsen må være basert på gyldige grunner, som at det nye merket er for likt et eksisterende registrert merke. Hvis du mottar en innsigelse kan det være lurt å kontakte varemerkeadvokat for videre bistand. En innsigelse må innleveres innen tre måneder etter at et varemerke er blitt registrert/publisert i Norge, og man kan ikke kreve dekning av saksomkostninger fra tapende part.
Skrevet av
Artikkelen er skrevet av blant annet Stine Sønstebø, en erfaren advokat med lang erfaring innen immaterialrett. Hun har særlig fokus på varemerker og produktetterligninger, og tilbyr omfattende IP-rådgivning. Stine har bred erfaring med forundersøkelser, forhandlinger, konfliktløsning, sikring og håndheving av immaterielle rettigheter, samt domenetvister, tollsaker, kontraktsrett, opphavsrett og prosedyre. Hun er en anerkjent ekspert på sitt felt og er tilgjengelig hvis du har spørsmål.
Hva er en administrativ overprøving?
I norsk varemerkerett er administrativ overprøving en prosedyre hvor man ber Patentstyret vurdere gyldigheten av en eksisterende varemerkeregistrering etter at innsigelsesfristen har gått ut. Dette gir en mulighet for tredjeparter til å utfordre en registrering uten å gå til retten. Overprøvingen kan innledes dersom man blant annet mener varemerket er beskrivende, mangler særpreg, kan forveksles med et eldre merke, er villedende, eller ikke har vært i bruk de siste fem årene uten gode grunner. Basert på denne vurderingen kan Patentstyret opprettholde, endre, eller slette registreringen, og avgjørelsen kan ankes til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR).
Hva er Patentstyret?
Patentstyret er det norske statlige forvaltningsorganet som er ansvarlig for behandling av søknader om patenter, varemerker og designregistreringer i Norge. De har som oppgave å sikre at immaterielle rettigheter, som oppfinnelser, varemerker og design, blir formelt anerkjent og beskyttet. Selv om Patentstyret har en veiledningsplikt overfor søkere, gir de ikke individuelle råd om spesifikke rettighetsstrategier. Ved å gi veiledning og opplæring bidrar Patentstyret til å øke forståelsen og bruken av industrielle rettigheter i det norske samfunnet. Les vår artikkel om Patentstyret her.
Se Patentstyrets hjemmesider her.
Hva er Klagenemda for industrielle rettigheter (KFIR)?
Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) er et norsk organ som behandler klager over avgjørelser fra Patentstyret angående industrielle rettigheter som patenter, varemerker og designrettigheter. Nemnda består av en leder og medlemmer med teknisk og juridisk ekspertise. Selv om KFIRs avgjørelser avslutter den administrative behandlingen, kan partene ofte bringe saken videre til domstolene. Behandling i KFIR er ofte mer kostnadseffektiv enn en rettssak. Bryn Aarflot har bred erfaring med å føre saker for KFIR. Les mer om KFIR her.
Hva skjer hvis noen gjør inngrep i varemerkerettighetene mine?
Hvis noen gjør inngrep i varemerkerettighetene dine, kan du ta rettslige skritt for å få dem til å stanse deres aktiviteter, samt kreve erstatning for eventuelle skader eller tap som er forårsaket av krenkelsen. Prosessen kan variere avhengig av jurisdiksjonen, men det er vanligvis anbefalt å først sende et kravbrev før man vurderer rettslige skritt.
Se eksempel på gratis kravbrev her.
Hvordan kan jeg kreve erstatning for andres bruk av mitt varemerke?
Varemerkerettigheter gir enerett til å bruke varemerket, forutsatt at det ikke hindres av andres rettigheter. Det kan være inngrep i varemerkerettighetene dersom andre bruker et tegn som er identisk eller kan forveksles med det registrerte varemerket. Krenkelse kan også oppstå hvis det er en assosiasjon mellom velkjente merker. Uten samtykke fra varemerkeinnehaveren kan en bedrift generelt ikke bruke en konkurrents varemerke i reklame, på nettsteder, som domenenavn, eller i annen markedskommunikasjon.
Les vår artikkel om hvordan man kan kreve erstatning som følge av varemerkeinngrep her.
Kan man håndheve et varemerke internasjonalt?
Å håndheve et varemerke internasjonalt er en utfordring mange multinasjonale selskaper står overfor. Selv om varemerker primært er territoriale, hvilket betyr at beskyttelse og håndheving vanligvis begrenses til det landet hvor varemerket er registrert, finnes det flere mekanismer for internasjonal beskyttelse. Madrid-protokollen er et eksempel, som gir mulighet for internasjonal varemerkeregistrering gjennom en enkelt søknad. Dette gir beskyttelse i de medlemslandene som velges av søkeren.
Når det kommer til håndheving, avhenger det av de lokale lovene og rettssystemene i hvert enkelt land. Mens internasjonale avtaler kan forenkle registreringsprosessen, er håndheving av varemerkerettigheter avhengig av hvordan lovgivningen i det aktuelle landet adresserer varemerkekrenkelser. Det er derfor viktig for merkeeiere å ha en solid forståelse av både internasjonale avtaler og nasjonale lovgivninger når de opererer på tvers av grenser.
Når kan man lovlig bruke en annens varemerke uten samtykke?
Det finnes unntak der man kan bruke en annens varemerke uten samtykke. Eksempler inkluderer bruk av ordmerker eller navn på en lojal måte for å referere til konkurrentens virksomhet, gitt at det ikke skaper forvirring om en økonomisk forbindelse mellom konkurrentene. En annen akseptabel bruk er videresalg av en gjenstand med det opprinnelige merkenavnet for å identifisere varen. Derimot er det ikke akseptert å bruke konkurrenters logoer og figurative varemerker, eller å bruke deres navn i domeneadresser og metatagger. Illojal bruk kan også inkludere å bruke et varemerke som et verb, bruke forkortelser eller varianter av en annens varemerke, eller handlinger som kan villede forbrukere eller bryte med god forretningsskikk.
Les mer om lojal varemerkebruk her.
Er det mulig å selge, lisensiere eller pantsette et varemerke?
Ja, det er absolutt mulig å selge, lisensiere eller pantsette et varemerke. Ved salg overføres eierskapet til varemerket helt til en annen part. Ved lisensiering gir du en annen part rett til å bruke varemerket under bestemte vilkår, mens du fortsatt beholder eierskapet. Pantsettelse innebærer at varemerket tjener som sikkerhet for at et krav blir oppfylt, ofte at et lån blir tilbakebetalt. Alle alternativene kan være lukrative, men det er viktig å ha klare avtaler på plass for å beskytte begge parters interesser. Les mer om lisensiering av varemerker her og les mer om pantsettelse her.
Skrevet av
Stine Sønstebø
Attorney-at-law
Sebastian Stigar
Head of Digital Marketing and AI Attorney-at-law Partner
