Registrering av varemerke

Registrering eller innarbeidelse?

Etter varemerkeloven kan en innehaver oppnå enerett til et varemerke på to ulike måter: registrering eller innarbeidelse. Registrering av varemerker skjer ved søknad som behandles av Patentstyret, mens innarbeidelse av varemerker gir vern uten registrering.

Varemerkelovens system gir likestilt vern til registrerte og innarbeidede merker. Siden det kreves langvarig, omfattende og intensiv bruk for å oppnå vern gjennom innarbeidelse, er registrering ofte det mest praktiske alternativet. I tillegg gir selve registreringsprosessen visse fordeler, foruten den opplagte fordelen som ligger i et offisielt registreringsbevis.

Patentstyret foretar en granskningsprosess som prøver søknaden om registrering av nytt varemerke mot;

i) hvorvidt varemerket er egnet til å skille én aktørs varer/tjenester fra andres (altså om varemerket har særpreg), eller må holdes fritt for bruk av samtlige kommersielle aktører (typisk ordet GROV for grovbrød),

ii) hvorvidt varemerket strider mot offentlig orden eller moral, eller er egnet til å oppfattes som villedende, og

iii) om varemerket vil krenke allerede registrerte rettigheter.

Hva kan registreres?

Varemerkeloven slår fast at et varemerke som skal registreres må bestå av et tegn. Videre angir loven at dette tegnet må være egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres. Eksempler på varemerker er ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger. Også en vares form, utstyr eller emballasje kan registreres som et varemerke. Det er med andre ord få begrensninger knyttet til hva som kan registreres som varemerker.

Registrering av mer alternative varemerker har også tvunget seg frem med tiden. I dag kan man blant annet registrere luktmerker og lydmerker som tegn i varemerkelovens forstand. Det kan imidlertid være krevende å få godkjent en søknad om registrering av denne typen merker fordi loven stiller krav om at tegnet skal kunne gjengis grafisk. Dersom et merke ikke kan oppfattes visuelt, må den grafiske gjengivelsen være klar, presis, uttømmende, lett tilgjengelig, forståelig, holdbar og objektiv. For lydmerker har disse kravene vært ansett oppfylt ved bruk av notetegn.

Kravet til særpreg

Kravet til særpreg er det sentrale kravet for å oppnå varemerkerett gjennom registrering. Særpregkravet skal sikre at forbrukeren kan skille én virksomhets varer eller tjenester fra andres, og dermed fungere som en opprinnelsesgaranti. Et varemerke som har særpreg har en adskillende evne og er utformet på en slik måte at det har evne til å tiltrekke seg en viss oppmerksomhet. Det avgjørende i vurderingen er helhetsinntrykket merket etterlater hos forbrukeren.

Særpregsvurderingen knytter seg til de aktuelle varene eller tjenestene merket er søkt for. Et eksempel er Tines dessertprodukt Piano. Piano har særpreg som kjennetegn for et dessertprodukt (samt mange andre typer varer), men vil ikke være særpreget for pianoer eller andre instrumenter med tangenter. På denne måten har de konkrete varene/tjenestene en avgjørende betydning for vurderingen.

Forbudet mot å registrere beskrivende merker

I tillegg til kravet om at merket som søkes registrert må ha særpreg, har varemerkeloven et forbud mot å registrere beskrivende merker. Dette forbudet er begrunnet i at man ikke skal gi noen enerett til å bruke generiske betegnelser andre aktører også har et legitimt behov for å anvende.

Varemerkeloven forbyr registrering av merker som utelukkende, eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg består av tegn eller angivelser som;

i) angir varens eller tjenestens art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi eller geografiske opprinnelse, tiden for fremstillingen av varen eller prestasjonen av tjenesten, eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten

ii) i alminnelig språkbruk eller etter lojal og etablert forretningsskikk utgjør sedvanlige betegnelser for varen eller tjenesten

Det er også forbud mot å registrere tegn som utelukkende består av en form som følger av varens art, er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat, eller tilfører varen en betydelig verdi. Videre følger en rekke andre registreringshindringer, blant annet forbud mot å registrere varemerker som strider mot offentlig orden og moral.

Oppnår enerett

Ved registrering av et varemerke gjennom søknad til Patentstyret, oppnås enerett til merket. Varemerkeloven angir nærmere vilkår for registrering, samt prosedyren for registrering.

Se artikkel innarbeidelse av varemerker.

Ønsker du hjelp til å registrere et varemerke? Ta kontak med oss, og motta et uforpliktende tilbud.

Se også

Lovhenvisning og eksterne lenker

·Lov 26. mars 2010 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) Lovdata.no
·Vml. §§ 2, 15 og 16

Kontakt oss i dag

Ta kontakt for en uforpliktende samtale med en av våre rådgivere. En av våre advokater eller patentrådgivere svarer raskt og gir deg gjerne et oversiktlig prisestimat.

Kontakt oss