Risiko for forveksling i varemerkeretten
Hva er forvekslingsfare eller risiko for forveksling?
Etter varemerkeloven er det ikke tillatt å bruke eller registrere et varemerke dersom det foreligger risiko for forveksling (evt. «forvekslingsfare») med et eldre varemerke. Slik bruk vil utgjøre en krenkelse av eneretten til det allerede eksisterende varemerket. I vurderingen av om det foreligger forvekslingsfare skiller man mellom såkalt direkte og indirekte risiko for forveksling. Direkte forveksling foreligger der det er risiko for at omsetningskretsen forveksler et varemerke med et annet varemerke (altså tar feil av de to merkene). Med indirekte forveksling sikter man til tilfellene der det er risiko for at omsetningskretsen forveksler innehaverne av varemerkene, og på denne måten får inntrykk av at det foreligger et kommersielt fellesskap mellom varemerkene eller deres innehavere.
Vurderingen av om det foreligger risiko for forveksling er en konkret helhetsvurdering. Spørsmålet er om det kan antas at de to merkene vil kunne forveksles i den alminnelige omsetning.
Vurderingen består hovedsaklig av tre vurderingstemaer:
i) Kjennetegnslikhet – i hvilken grad er det likhet mellom det eldre og det yngre merket?
ii) Vareslagslikhet – i hvilken grad er det likhet i de varer eller tjenester merkene brukes for?
iii) Helhetsvurderingen – i lys av de to ovennevnte momentene, er det risiko for at varemerkene kan forveksles av en ikke-ubetydelig del av omsetningskretsen?
Kjennetegnslikheten og vareslagslikheten fungerer i et samspill. Er det høy likhet i vareslaget, stilles det strengere krav til forskjell mellom kjennetegnene. Det er antatt at dersom vareslagslikheten er høy eller det er snakk om identiske varer (begge varemerkene brukes eksempelvis for sko), må det stilles krav til en tydelig forskjell mellom varemerkene for å unngå forvekslingsfare. Dersom varemerkene på den annen side brukes for helt urelaterte varer eller tjenester, er det i utgangspunktet ikke snakk om forvekslingsfare selv om det brukes identiske varemerker.
Helhetsinntrykket av merket er avgjørende i vurderingen, men det sentrale er de distinktive og dominante elementene i merket (man ser således gjerne bort fra beskrivende eller ikke-distinktive elementer når man sammenligner). Det er antatt at det er de fremtredende delene av merket som fester seg i erindringen til forbrukerne, og dermed må disse få sentral plass i vurderingen.
For øvrig er det sentralt å vurdere om merkene har;
i) visuell likhet (ser de like ut?),
ii) fonetisk likhet (høres de like ut når de uttales?)
iii) begrepsmessig likhet (skaper de assosiasjoner til det samme eller noe som ligner?)
Egnet til å forveksles av hvem?
Vurderingen av hvorvidt det foreligger risiko for forveksling må avgjøres med utgangspunkt i hva som kan forventes av gjennomsnittsforbrukeren (som har det samme juridiske innholdet som «omsetningskretsen», som norsk varemerkelov bruker) for de aktuelle varene eller tjenestene. Ved vurderingen av hva som kan forventes av gjennomsnittsforbrukeren må man legge til grunn at denne personen er alminnelig opplyst, oppmerksom og velinformert (jf. EU-domstolens avgjørelse C-210/96). For visse typer varer kan man anta at omsetningskretsen er mer merkebevisst i sine valg og kjøp. Det er generelt antatt at jo dyrere varer eller tjenester er, desto mer merkebevisste er omsetningskretsen. Dette innebærer at man i større grad er i stand til å oppdage små forskjeller i varemerker som benyttes for biler eller luksusvesker enn hva som gjelder for brød, tannpasta eller toalettpapir.
Kodakregelen – velkjente varemerker
For velkjente merker, for eksempel Kodak, Apple og Coca-Cola, gjelder et utvidet vern, hjemlet i § 4 annet ledd av varemerkeloven. Dersom det er en risiko for at det yngre varemerket assosieres med det eldre, velkjente varemerket, kan det utvidede vernet i Kodakregelen anvendes. Til forskjell fra det grunnleggende forvekslingsvernet som gjelder for varer og tjenester innenfor samme vareslag, gjelder det utvidede vernet også for varer og tjenester som ikke er av samme slag. I tillegg gjelder vernet for velkjente merker som ligner, mens forvekslingsvernet for ordinære merker gjelder for merker som kan forveksles. Det skal mindre til for at merker ligner på hverandre enn at de kan forveksles, og vernet er dermed sterkere for velkjente merker.
Begrunnelsen for det utvidede vernet er at man ønsker å hindre en bruk som medfører urimelig utnyttelse av, eller skade på, det velkjente varemerkets særpreg eller goodwill.
Det avgjørende for om dette vernet kan påberopes er hvorvidt det foreligger;
i) urimelig utnyttelse av det velkjente merket, eller
ii) det kan oppstå skade på det velkjente varemerkets særpreg eller anseelse
Se mer om Kodakregelen og det utvidede vernet for velkjente varemerker i egen artikkel.
Se også
Lovhenvisning og eksterne lenker
Lov 26. mars 2010 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) lovdata.no
Kontakt oss i dag
Ta kontakt for en uforpliktende samtale med en av våre rådgivere. En av våre advokater eller patentrådgivere svarer raskt og gir deg gjerne et oversiktlig prisestimat.
Kontakt oss