IP-strategi | Den komplette guiden

Hva er IP-strategi?

En Intellectual Property-strategi, immaterialrettighetsstrategi eller IP-strategi, er en gjennomtenkt og strukturert plan for å identifisere, beskytte og utnytte selskapets immaterielle verdier. Disse verdiene inkluderer blant annet patenter, varemerker, design og opphavsrett. En god IP-strategi innebærer også systematisk forvaltning og håndheving av allerede etablerte rettigheter for å sikre maksimal verdi og beskyttelse.

Enkelt forklart består en IP-strategi ofte av:

• ·Innledende analyse av markedet og konkurrentene: Kartlegg markedet og konkurrentene for å undersøke egen handlefrihet og mulighetsrom.
• ·Identifisering av immaterielle verdier: Kartlegging av selskapets verdifulle immaterielle eiendeler som teknologier, merker og innovasjoner.
• ·Beskyttelsestiltak: Analyse av hvilke former for juridisk beskyttelse som er nødvendig, som patenter, varemerker eller opphavsrett.
• ·Overvåkning: Kontinuerlig overvåkning av markedet og immaterialrettsregistre for å oppdage potensielle krenkelser eller konkurrenters neste trekk.
• ·Håndheving: Systematisk håndheving av rettighetene gjennom juridiske skritt, innsigelser og andre tiltak for å sikre at rettighetene respekteres.
• ·Kommersialisering: Maksimering av økonomiske fordeler gjennom å stanse konkurrenter, lisensiering, salg eller partnerskap.

Hvorfor bør man ha en IP-strategi?

En IP-strategi er viktig fordi immaterielle rettigheter ofte representerer betydelig økonomisk verdi. En bevisst tilnærming til selskapets verdier gir handlefrihet og økonomiske muligheter. En IP-strategi kan fungere som et verktøy mot konkurrenter, tiltrekke investorer eller samarbeidspartnere, og styrke merkevaren.

Hva inneholder en god IP-strategi?

En god IP-strategi bør inneholde klart definerte mål og tiltak for å beskytte og utnytte immaterielle verdier. Dette inkluderer tydelige, langsiktige mål med tilhørende taktiske delmål:

• ·Grunnleggende mål og delmål: Skap langsiktige strategiske mål og operative delmål. For eksempel kan et langsiktig mål være å øke en dominere possisjon et spesifikt marked, mens et taktisk delmål kan være å registrere uangripelige taktiske patentfamilier i omkringliggende land for å sikre denne posisjonen.
• ·Nåværende og fremtidige behov: Analysere hvilke behov som finnes i dag og hva som kan oppstå i fremtiden. Dette kan inkludere teknologier i utvikling, nye markeder som skal inntas, eller nye produkter som skal lanseres.
• ·Risiko og kostnader: Analysere potensielle risikoer og kostnader forbundet med beskyttelse og håndheving av immaterielle rettigheter. Dette inkluderer vurdering av både juridiske og økonomiske aspekter.

En god IP-strategi må også være forankret i selskapets overordnede forretningsstrategi. Dette sikrer at IP-strategien støtter opp om forretningsmålet og bidrar til å oppnå langsiktige mål.

Innledende analyse av markedet, konkurrentene og egen «freedom to operate»

Først må markedet og konkurrentene kartlegges grundig. Dette gir viktig innsikt i egen handlefrihet og identifiserer muligheter for vekst. Ved å forstå konkurranselandskapet kan selskapet identifisere hvor immaterielle verdier kan gi en strategisk fordel. Å kjenne til konkurrenters immaterielle eiendeler bidrar også til å unngå potensielle konflikter og inngrep.

Varemerke-, patent- og designregistre bør gjennomsøkes i relevante markeder for å forsikre seg om at selskapet ikke gjør inngrep i immaterielle rettigheter som allerede er registrert og/eller hevdet. Dette gir nødvendig spillerom i markedet, kjent som «freedom to operate». Hvis ikke selskapet har ressurser eller kapasitet til å foreta et grundig og heldekkende søk, er internett et godt sted å begynne.

Ved å gjennomføre en analyse av markedet og konkurrentene samt nødvendige forundersøkelser, kan selskapet fastslå egen handlefrihet og utarbeide effektive strategier for beskyttelse og utnyttelse av immaterielle verdier. Dette legger et viktig grunnlag for beslutninger som vil påvirke selskapets langsiktige suksess og vekst.

Identifisering av immaterielle verdier

Første steg i utarbeidelsen av en IP-strategi er å kartlegge hva et selskaps potensielle immaterielle verdier består av. Det er viktig å dokumentere opphavet til og utviklingen av immaterielle verdier med tanke på senere beskyttelse og håndheving av rettigheter. Det kreves erfaring og ekspertise innen immaterialrett for å identifisere hva slags immaterielle verdier et selskap besitter, og hvordan man skal gå frem for å beskytte og utnytte disse. Dersom man ikke ønsker å bruke jurister eller patentfullmektiger til dette arbeidet, kan følgende liste være et godt utgangspunkt:

Eksempler på immaterielle verdier/eiendeler:

• ·Firmanavn
• ·Innovasjoner / oppfinnelser
• ·Merkevarer / brands / varemerker
• ·Layout / profil
• ·Teknologi
• ·Design / produktutforming
• ·Domener
• ·Sosiale medie-kontoer / blogger / nettsider
• ·Forretningshemmeligheter
• ·Knowhow
• ·Databaser
• ·Kildekode
• ·Avtaler
• ·Annen opphavsrett

Beskyttelsestiltak

Ved vurderingen av hvilke beskyttelsestiltak man skal foreta, kan man enkelt forklart tenke seg kostnaden på den ene siden, og risikoen for inngrep fra tredjepart på den andre. Eksempelvis kan det å ikke registrere varemerket sitt også være en IP-strategi. Det avgjørende er at man er klar over hvilken risiko man løper ved ikke å registrere en rettighet, sett i forhold til kostnadene ved å registrere og sikre verdien.

Strategien blir kompleks når selskapet handler på tvers av landegrenser. Registrering av varemerker, design og patenter i utlandet kan være kostnadsdrivende, men er også ofte nødvendig. Her må man være bevisst på bruksplikten i de landene man ønsker å registrere i. Et registrert varemerke vil ofte slettes om det ikke tas i bruk innen et visst antall år, og det kan derfor være til liten nytte å foreta defensivregistreringer i land hvor man ikke har noen plan om å tilby varer eller tjenester.

Hvis den immaterielle verdien er en teknisk løsning på et praktisk problem, må man bestemme om den beste strategien er patentering eller hemmelighold. Begge strategier har fordeler og ulemper. Rådgivere med erfaring innen patentrett kan bistå med å analysere produktet og markedet, og komme frem til den optimale løsningen.

Hvis patentering er ønsket strategi, blir spørsmålet hvordan patentsøknaden skal utformes, og særlig hvordan patentkravene skal utformes. Bredt formulerte patentkrav gir tilsynelatende bredere beskyttelse, men vil være mer sårbare for innsigelser og kan dermed gi et mindre effektivt vern. Tidspunktet for innlevering av patentsøknaden er også avgjørende, og må vurderes i sammenheng med utviklingsløpet for teknologien.

Knowhow og forretningshemmeligheter må dokumenteres og kartlegges. Disse immaterielle verdiene kan beskyttes ved å markere og sikre konfidensiell informasjon på en rettslig tilstrekkelig måte. Taushetserklæringer er et annet virkemiddel som arbeidsgiver og andre har til rådighet for å trygge nøkkelinformasjon. Jurister spesialisert på immaterialrett kan bistå ved identifisering av nøkkelinformasjon, samt foreslå effektive tiltak for best mulig sikring av denne informasjonen.

Dessverre finnes det ikke én IP-strategi for alle. En IP-strategi må vurderes ut fra aktuelle markedsaktører, markedsposisjon, markeds- og forretningsstrategi, risiko, likviditet osv. For mindre likvide aktører, som ikke ønsker å bruke IP-konsulenter og advokater, er det alltid en god start å skape et bevisst forhold til de immaterielle verdiene man har, og prøve å verne om disse etter beste evne. Sikring av immaterielle rettigheter er ofte en billig forsikring for ditt selskaps verdier.

Foto: rawpixel-633841-unsplash

Registrere, forvalte, overvåke og håndheve

Etablerte immaterielle rettigheter må håndheves av rettighetsinnehaveren selv. Registreringer må fornyes, patenter må følges opp, og årsavgifter må betales. Vi har egne porteføljeforvaltere som er spesialiserte innen oppfølging av våre kunders registrerte rettigheter. Bryn Aarflot kan også tilby overvåkningstjenester som skanner immaterialrettsregistre verden over for potensielle krenkelser av immaterielle rettigheter.

Håndheving av de immaterielle rettighetene er avgjørende. Dersom man ikke stanser tredjeparter som gjør inngrep eller iverksetter rettslige skritt mot for nærgående konkurrenter, kan man miste muligheten til å stanse kopister på grunn av passivitet. Eksempel på håndhevelse av en immateriell rettighet kan være å levere innsigelser til Patentstyret dersom en konkurrent registrerer et varemerke som ligner din virksomhets varemerke. Et annet eksempel på en håndhevelseshandling er å sende et brev med krav om opphør av bruk til en aktør som kopierer ens konsept, varemerke eller produkt. I ytterste konsekvens kan man bli nødt til å gå rettens vei for å stanse et inngrep, men med kyndig hjelp blir sakene ofte løst før det går så langt.

Hvis dine verdier ikke er registrerbare, eller på annen måte faller utenfor spesialreglene i immaterialretten, kan det likevel foreligge grunnlag for beskyttelse etter markedsføringsloven. Markedsføringsloven gir et nokså effektivt vern, og dersom man ikke ønsker å føre en sak for domstolene, er det relativt kostnadseffektivt å føre tvister om produktetterligning eller handlinger i strid med «god forretningsskikk» for Næringslivets konkurranseutvalg.

Kommersialisering av immaterielle rettigheter

Generering av inntekter gjennom lisensiering og salg

En viktig del av en velutviklet IP-strategi er kommersialisering av immaterielle rettigheter. Mange selskaper har patenter og andre immaterielle verdier som ikke utnyttes til sitt fulle potensial. For å maksimere verdien, bør selskaper vurdere muligheter som lisensiering, salg, eller pantsetting av rettigheter. Lisensiering kan være en betydelig inntektskilde og gir samtidig andre aktører tilgang til teknologi og innovasjoner uten at selskapet mister eierskap. Dette kan sikre løpende inntekter og muliggjøre videre investeringer i utvikling og vekst.

IP som strategisk verktøy for investeringer

Immaterielle rettigheter er ikke bare en beskyttelse, men også et kraftig verktøy for å tiltrekke investeringer. IP-beskyttelse styrker selskapets posisjon i markedet og kan øke attraktiviteten for investorer. En grundig og velimplementert IP-strategi viser potensielle investorer at selskapet er seriøst og fremtidsrettet, noe som kan øke sjansene for å sikre finansiering eller inngå strategiske partnerskap. Dette er spesielt viktig for selskaper som vurderer en exit-strategi, hvor immaterielle verdier ofte spiller en avgjørende rolle ved verdivurdering og forhandlinger.

Fremme samarbeid og allianser

Klare og veldefinerte IP-avtaler legger grunnlaget for fruktbare samarbeid og strategiske allianser. Gjennom deling av immaterielle verdier kan selskaper samarbeide på nye innovasjoner, teknologioverføringer og felles markedsføringstiltak. Et effektivt samarbeid kan resultere i økt markedsandel, forbedret konkurranseposisjon og raskere teknologiutvikling. Dette bidrar til å styrke selskapets posisjon i markedet og åpner nye økonomiske muligheter.

Konklusjon

En vellykket IP-strategi gir betydelige konkurransemessige fordeler, støtter innovasjon og genererer inntekter gjennom kommersialisering av immaterielle rettigheter. Rådgivere med kompetanse innen immaterialrett kan bistå med å utvikle og implementere en strategi som er skreddersydd for selskapets behov og målsettinger. Ved å fokusere på verdiskapelse og kommersialisering kan selskaper maksimere sitt økonomiske potensial og sikre langsiktig suksess.

Skrevet av Sebastian Stigar