Hva gjør du om noen bryter med dine IP-rettigheter?

Start med å risikovurdere mulige ulemper ved å gå til sak

Det kreves en grundig kost-nytte-analyse når du skal avgjøre om du skal håndheve IP-rettighetene dine mot en potensiell inngriper. Du må kjenne risikoen ved ikke å håndheve IP-rettighetene dine, samt risikoen forbundet med å håndheve dem. Parten du truer med søksmål kan f.eks. forsøke å ugyldiggjøre IP-rettighetene dine og volde stor skade på en IP-portefølje.

Når det gjelder patenter, er det for eksempel mulig for en konkurrent å be om at retten eller patentmyndighetene gjør en ny vurdering av gyldigheten til patentene dine. Gjennom denne prosessen kan patentet bli ugyldiggjort, eller beskyttelsesomfanget bli redusert.

Videre er det ofte store kostnader forbundet med å bringe et tvistesøksmål for retten. Disse kostnadene omfatter særlig advokatsalærer. Hvis du taper, kan du i tillegg bli dømt til å dekke motpartens omkostninger i lange jurisdiksjoner, slik det også er i Norge.

Du kan også risikere at den andre parten lykkes med å hevde sine IP-rettigheter mot deg som motkrav. Da må du i verste fall betale erstatning for inngrep.

Søksmål kan også være en distraksjon for forretningsaktivitetene dine. Mange IP-konflikter er tid- og ressurskrevende, og vil kunne «stjele» mye fokus.

I tillegg kan usikkerheten knyttet til utfall i saken, eller de negative omdømmekonsekvensene av å være en part i en konflikt, slå negativt ut overfor kunder, samarbeidspartnere eller investorer.

Det kan også være store fordeler ved å gå til sak

• ·Du kan effektivt få stanset en konkurrent som ikke respekterer dine rettigheter.
• ·Du kan få erstatning for skaden konkurrenten har påført deg.
• ·Dersom du vinner saken fullt ut, vil det være større sannsynlighet for at andre konkurrenter respekterer dine rettigheter.
• ·IP-tvister får ofte en del oppmerksomhet, som kan gjøre bedriften mer kjent i markedet.

Hva om du har aktiviteter utenfor Norge?

Har din virksomhet aktiviteter utenfor Norge, bør du vurdere håndhevelse også i andre land. Rettssystemene her kan være veldig forskjellige fra våre. Du må derfor tenke strategisk på de forskjellige aspektene ved internasjonal IP-praksis og prosedyrer. Du bør være kjent med uklarhetene i internasjonal håndhevingspraksis og prosedyrer, kunne forutse eventuelle strategiske forskjeller og være forberedt på å håndtere dem.

Hvilke ikke-rettslige tvisteløsninger finnes det?

I tillegg til å løse tvister i retten finnes det alternative fora for håndtering av håndheving av ulike typer IP-rettigheter.

International Trade Commission (ITC) i USA er et eksempel på et alternativt forum. Her kan eiere av IP-rettigheter i USA søke om å blokkere krenkende produkter fra å komme inn på det amerikanske markedet. ITC er en uavhengig administrativ domstol som behandler klager fra eiere av amerikanske patenter og registrerte varemerker med hensyn til påstått krenkende import. Domstolen kan gi forbud mot import til USA. Klageprosedyren fungerer uavhengig og krever ikke at det skal reises søksmål.

Et annet eksempel er voldsgiftprosesser for domenenavn. Hvis du oppdager at noen har registrert et domenenavn som inneholder varemerkene dine eller som til forveksling ligner varemerkene dine, kan du vurdere å bruke en rask og kostnadseffektiv voldgiftsprosess. Denne kan avbryte registreringen eller få domenenavnet overført til deg. Ved suksess vil du effektivt fjerne nettstedene som selger kopier av produktene dine, eller stoppe dem som på annen måte misbruker ditt varemerke. Tvisteprosessen for domenenavn kan dermed gi det samme eller et lignende resultat som når du går til sak mot en online-selger. Du unngår imidlertid de forsinkelser og kostnader som en tradisjonell prosess medfører.

Les mer om andre alternative tvisteløsningsorganer her.

Les mer om NKU som alternativ til domstolsbehandling her.

Under de rette omstendighetene kan du prøve å løse tvisten gjennom en meklingsprosess. Mekling er en kostnadseffektiv, ikke-bindende prosess som utføres av partene gjennom en forenklet forhandling. Eksempelvis tilbyr WIPO en IP-meklingstjeneste gjennom WIPO Arbitration and Mediation Center.

Andre mekanismer for håndhevelse av IP

Det finnes flere mekanismer for håndhevelse av IP-rettigheter utenfor rettsvesenet. Noen ganger vil du fremdeles kunne ende opp i retten til slutt, men svært ofte er det mulig å håndheve IP-rettighetene før saken kommer så langt. Disse mekanismene kan derfor være effektive verktøy, og ha en lavere risiko og kostnad. De mest vanlige er:

Grensekontroll / hindre import

Nasjonale IP-lover eller andre lovgivninger inneholder ofte sanksjoner som er utformet for å gjøre det mulig for en IP-eier å fremtvinge håndhevelse ved grensen. Det forhindrer krenkende varer fra å komme inn på markedet. I Norge kan Tollvesenet stanse kopier eller krenkende produkter. Du som rettighetshaver vil i så fall bli varslet om forholdet og har ti virkedager på å skaffe en midlertidig forføyning (kjennelse) fra Tingretten. Som rettighetshaver bør du jobbe tett med Tollvesenet og hjelpe dem med god informasjon, slik at de kan utføre sine oppgaver på en effektiv måte.

Ta ned/fjerne IP-krenkende innhold på nett

I de fleste land er det mulig å ta ned krenkende innhold fra nettet ved å gi et varsel om overtredelse til internettleverandøren (ISP). I forbindelse med online-brudd på opphavsretten, har en rekke land vedtatt enten «varsel og fjerning»-ordninger eller et «varsel og varsel»-regime. I et «varsel og fjerning»-regime må Internett-leverandøren som mottar et varsel om krenkende innhold fra opphavsrettsinnehaveren, slette eller fjerne det krenkende innholdet. I et «varsel og varsel»-regime er det annerledes. Når en Internett-leverandør mottar et varsel om at tjenesten er vert for krenkende innhold, er de først forpliktet til å varsle den påståtte krenkeren om kravet fra opphavsrettholderen. Saken overlates deretter til opphavsrettsinnehaveren og den påståtte krenkeren å løse.

En kan også bruke en tilsvarende metode til å tvinge onlineforhandlere til å fjerne sider eller annonser på nett som tilbyr produkter som krenker din IP basert på patent-, varemerke- eller designrettigheter. Dette kan være effektivt for å stoppe den krenkende atferden, uten at en trenger å gå til rettssak. Denne metoden brukes mye mot såkalte B2B-nettsteder som alibaba.com, made-in-china.com m.fl.

Teknologi som kan forebygge overtredelse

Bruk av teknologi for å hindre kopiering er en annen måte å håndheve IP-rettigheter på. Et eksempel er innbyggingsteknologier som forhindrer kopiering ved å bevise ekthet. De kan også på andre måter være effektive for å forhindre uautorisert bruk av beskyttede verk.

I tillegg beskytter opphavsrettslovene i en rekke land dem som bruker kopikontroll mot omgåelse eller manipulering. Det gir opphavsrettsinnehaveren rettigheter både mot den uautoriserte nedlasteren av krenkende materiale og mot den personen som har utviklet midler for å omgå kopikontrollteknologiene.

Autentiseringsteknologi i forbrukerprodukter brukes også for å redusere varemerkekrenkelser. Disse er vanskelige å tukle med og gir forbrukerne en garanti for ektheten av produktet.

Artikkelen er et utdrag fra boken vår «IP-Strategi – En guide for små og mellomstore virksomheter» skrevet av Petter Westnes. Ta kontakt og motta et gratis eksemplar av boken – uten forpliktelser.

Artikkelen ble først publisert på protector.eu, 22.06.2022