Oppfinnelseshøyde

Hva er oppfinnelseshøyde?

Oppfinnelseshøyde er et vilkår i patentretten om at oppfinnelsen må skille seg vesentlig fra det som tilhører teknikkens stand for å oppnå vern. Kravet om oppfinnelseshøyde er ett av flere patenterbarhetsvilkår. Kravet oppstilles blant annet av hensyn til friholdelsesbehovet.

Når Patentstyret undersøker om en oppfinnelse har oppfinnelseshøyde, brukes den såkalte «problem and solution-approach» som er utviklet gjennom praksis fra EPO. Vurderingstemaet er om oppfinnelsen var nærliggende for den gjennomsnittlige fagpersonen på det aktuelle tekniske området. I dette ligger at fagpersonen, med grunnlag i de nærmeste mothold, ville prøvd oppfinnelsen med en rimelig forventning om suksess. Hvis Patentstyret kommer til at oppfinnelsen var nærliggende for fagpersonen, har oppfinnelsen ikke oppfinnelseshøyde. Oppfinnelsen må altså ligge utover fagpersonens forventede prestasjon for å oppnå vern.

Patentstyret foretar en helhetlig vurdering av oppfinnelsen. Det kan ikke sies noe generelt om hva som skal til for at en oppfinnelse har oppfinnelseshøyde, ettersom utviklingstakten er ulik på forskjellige teknikkområder. Det kan være av betydning om oppfinnelsen anses som et teknisk framskritt innenfor sitt område, om oppfinnelsen fyller et lenge følt behov eller om oppfinnelsen ivaretar samfunnsmessige hensyn.

Se også

• ·Våre tjenester ifm. patent
• ·Definisjon av patent
• ·Grunnleggende om patentrett
• ·Søke patent
• ·Patentkrav
• ·Oppfinnelse
• ·Teknisk karakter
• ·Nyhetskravet i patentretten
• ·Teknikkens stand
• ·Mothold

Litteratur

Stenvik, Are – Patentrett, 3. utgave, Cappelen Damm (Oslo, 2013)

Lovhenvisning og eksterne lenker

Lov av 1. januar 1968 om patenter (patentloven) lovdata.no