Usynlige verdier, reell risiko: derfor må immaterielle rettigheter inn i styrerommet

For en liten eller mellomstor bedrift kan en slik situasjon oppleves som ren katastrofe. Likevel er denne risikoen for mange usynlig, nettopp fordi immaterielle rettigheter aldri har vært et tema i styrerommet.

Tall fra blant annet Patentstyret og internasjonale undersøkelser viser at en stor andel små og mellomstore bedrifter mangler en bevisst og strukturert tilnærming til immaterielle verdier. Europeiske studier fra EPO og EUIPO viser samtidig at virksomheter som aktivt arbeider med patenter, varemerker og design, i snitt gjør det bedre økonomisk enn de som ikke gjør det – både når det gjelder lønnsomhet og omsetning per ansatt. Likevel håndteres IP i mange SMB først når en konflikt oppstår.

Hva immaterielle verdier egentlig er

Immaterielle verdier omfatter mer enn «patent på en dings». Det dreier seg om tekniske løsninger og oppfinnelser, programvare, varemerker og logoer, designet på produkter, innhold og opphavsrett, databaser, kundelister, metoder, forretningshemmeligheter og knowhow.

I mange kunnskaps‑ og teknologibedrifter er det disse rettighetene som i realiteten utgjør virksomhetens verdi, mens balansen nesten bare viser kontormøbler og datamaskiner. Skillet mellom det som faktisk skaper fremtidige inntekter, og det som formelt er identifisert og beskyttet, er ofte stort.

Når dette ikke er kartlagt, står selskapet svakt både i møte med konkurrenter og overfor både investorer og potensielle kjøpere. Europeiske analyser fra EPO/EUIPO viser at bedrifter med registrerte immaterielle rettigheter oftere lykkes med skalering og internasjonalisering nettopp fordi de har formalisert eierskapet til sin «usynlige kapital».

Når manglende IP‑strategi blir akutt risiko

Ett av hovedproblemene er at IP altfor sjelden anses som en del av virksomhetens strategi og risikostyring, selv om styret og daglig leder har ansvar for forsvarlig organisering, inkludert håndtering av sentrale risikoer.

Konsekvensene av manglende IP‑arbeid merkes gjerne først når noe går galt. Varselet om patentinngrep er et typisk eksempel: motparten hevder at deres patent gir enerett til en løsning dere benytter, og krever at dere stopper salget. Produktet er allerede lansert, markedsføringskampanjen ruller, distributører forventer leveranser.

Da melder de ubehagelige spørsmålene seg: Er kravet reelt? Har vi egentlig undersøkt rettighetsbildet før lansering? Kunne dette vært oppdaget tidligere? Ofte er svaret ja. En enkel «freedom to operate»-vurdering (FTO) før lansering, der man undersøker patenter og andre relevante rettigheter i de aktuelle markedene, kunne i mange tilfeller avklart om det forelå betydelig risiko. Det samme gjelder søk i varemerke‑ og designregistre før man velger navn, logo eller produktuttrykk.

Likevel prioriteres slike vurderinger ofte bort fordi de oppleves som for kostbare, for kompliserte eller fordi ingen har et tydelig ansvar. Resultatet er at selskapet reagerer først når situasjonen allerede er blitt en potensiell krise.

IP som offensivt konkurranseverktøy

Immaterielle rettigheter handler ikke bare om å forsvare seg når man blir angrepet. Riktig brukt kan IP være et av selskapets mest effektive offensive verktøy for å bygge og beskytte markedsposisjon. En bevisst IP‑strategi kan brukes til å støtte konkrete forretningsmål ved å stenge konkurrenter ute fra kjernemarkeder, åpne for lisensinntekter eller sikre unike samarbeid der selskapets teknologi eller data er nøkkelen som andre trenger tilgang til.

For å få dette til, må IP ikke bare ses som en juridisk forsikring, men som et aktivt virkemiddel i forretningsutvikling og konkurransestrategi.

Styrets rolle i å beskytte og bygge verdier

IP handler dermed både om å redusere risiko og om å sikre og utvikle forretningskritiske verdier. For styret kan det være nyttig å tenke på IP i tre parallelle spor: risiko, verdi og gjennomføring.

Risiko handler om å unngå å tråkke på andres rettigheter, og å være forberedt på hvordan man skal reagere hvis et krav likevel kommer. Det innebærer å sørge for at det faktisk gjøres rettighetsundersøkelser i forkant av sentrale produktlanseringer og markedsinngang, og at samarbeid og utviklingsprosjekter er regulert med klare avtaler om eierskap til IP.

Verdi handler om å identifisere hva som er særpreget og forretningskritisk ved selskapets løsninger, og å beskytte dette gjennom patenter, varemerker, design, opphavsrett eller bevisst hemmelighold. Uten en slik kartlegging er det vanskelig å forklare for investorer og andre hva selskapet faktisk eier, og hvorfor det har et forutsigbart konkurransefortrinn.

Gjennomføring handler om å bygge enkle, praktiske rutiner. Hvem har ansvar for IP internt? Når i utviklingsløpet skal IP‑vurderinger gjøres? Hvordan sikres rettigheter i kontrakter med ansatte, konsulenter, designere og utviklere?

Dette betyr ikke at alle bedrifter må bygge store og kostbare IP‑porteføljer. For mange vil det være tilstrekkelig å få oversikt over hva man har, klargjøre hvem som eier det, gjøre noen målrettede registreringer der det har størst effekt, og ellers sørge for gode avtaler og rutiner. Ofte er dette nok til å redusere risikoen betydelig og samtidig som selskapets forhandlingsposisjon og konkurransekraft styrkes.

For at IP‑arbeidet faktisk skal skje, må det inn i de formelle strukturene, og ikke bare tas ad hoc når noen roper varsko. Det innebærer blant annet at IP bør være et fast punkt i styrets årlige plan for strategi‑ og risikogjennomgang.Det må settes av budsjettmidler til nødvendige undersøkelser, registreringer og vedlikehold, på linje med andre kritiske investeringer. Og til sist er det viktig at styret etterspør konkrete planer og rapportering: Hvilke rettigheter har vi, hva er status, hvilke nye rettigheter bør vi bygge, og hvor ser vi størst risiko?

Immaterielle rettigheter er kapital som må forvaltes. Det krever prioritering av både tid og penger. Nettopp derfor hører temaet hjemme i styrerommet: fordi beslutningen om å beskytte eller å la være i realiteten er en beslutning om å investere, eller la være å investere, i selskapets konkurransefortrinn.

Hvordan Bryn Aarflot kan hjelpe dere fra ad hoc til strategi

For mange styrer og ledelser er den praktiske terskelen nettopp å gå fra erkjennelse til handling: hvor begynner vi, hva bør prioriteres, hva koster det – og hva er «godt nok» for vår situasjon?

Her kan et fagmiljø som Bryn Aarflot være en effektiv snarvei. Som kombinert advokat‑ og patentfullmektigkontor kan vi blant annet:

• ·gjennomføre en overordnet IP‑kartlegging som gir styret et første, strukturert bilde av hvilke immaterielle verdier dere faktisk har, hvor de ligger, og hvilke hull som utgjør størst risiko
  
• ·gjøre målrettede forundersøkelser av patenter, varemerker og design før lansering av nye produkter eller tjenester, slik at dere får et reelt bilde av handlingsrommet og unngår unødige konflikter
  
• ·bistå i akutte situasjoner, som når et varsel om mulig inngrep dukker opp i innboksen, med rask vurdering av krav, forhandlingsstrategi og mulige tilpasninger
  
• ·utforme en oversiktlig og virksomhetstilpasset IP‑strategi som kan forankres i styret, og som bygger inn faste IP‑sjekkpunkter i innovasjons‑ og lanseringsløpene
  
• ·sikre at avtaler med ansatte, konsulenter, samarbeidspartnere og leverandører faktisk speiler ønsket eierskap til teknologi, programvare, design og annen IP.

Poenget er ikke å gjøre IP til et eget «prosjekt ved siden av driften», men å integrere immaterielle rettigheter i de strategiske beslutningene dere likevel må ta: hvilke produkter skal videreutvikles, hvilke markeder skal prioriteres, hvilke samarbeid skal inngås – og hvilken risiko og hvilke investeringsnivåer aksepterer vi.

Få IP på dagsorden før krisen kommer

Den innledende historien om sjokket ved å motta varsel om patentinngrep bør brukes som en vekker. For de fleste selskaper er dette en risiko som kan håndteres, forutsatt at den anerkjennes tidlig. Det krever at immaterielle verdier ikke lenger behandles som et sidehensyn, men som en integrert del av strategi, innovasjon og risikostyring.

For styret og daglig leder betyr det konkret å sørge for at IP jevnlig diskuteres: hvilke immaterielle verdier har vi, hvordan er de sikret, hvor sårbare er vi for andres krav, og hvordan kan vi bruke rettighetene våre mer aktivt til å bygge verdi?

Kostnaden ved å gjøre slike vurderinger på forhånd er som regel langt lavere enn prisen for å håndtere en konflikt i etterkant. Med riktig bistand kan dere gå fra magefølelse til informerte beslutninger – og redusere risikoen for et varsel om mulig patentinngrep får kritiske konsekvenser for virksomheten.