En praktisk guide til lisensavtaler – hvordan skape verdi av IP-en din

Hva er egentlig en lisensavtale?

En lisensavtale er en kontrakt mellom to parter: en lisensgiver (deg, hvis du eier IP-en) og en lisenstaker (den som får rett til å bruke den). Gjennom avtalen gir du lisenstakeren tillatelse til å bruke noe du eier – for eksempel en teknologi, et varemerke, et design, et patent eller verdifull know-how – på bestemte vilkår og ofte mot betaling.

Eksempel: Et farmasiselskap kan gi et annet selskap rett til å selge et patentert legemiddel i Europa i fem år, mot at lisensgiver får en prosentandel av salget som royalty.

Hvorfor vurdere lisensiering?

Det finnes mange gode grunner til å bruke lisensiering som en del av IP-strategien din:

• ·Du ønsker å vokse internasjonalt uten å bygge alt fra bunnen av.
• ·Du mangler produksjonskapasitet, kapital eller lokalkunnskap.
• ·Du vil tjene penger på eksisterende IP uten å måtte drifte alt selv.
• ·Du ønsker å samarbeide eller bytte rettigheter gjennom krysslisensiering.
• ·Du vil redusere risikoen for IP-konflikter.

Kort sagt: Lisensiering handler om å skape verdi – ikke bare beskytte verdier.

Viktige punkter i en lisensavtale

En godt utformet lisensavtale reduserer risiko og misforståelser. Standardmaler kan aldri bli noe annet enn et utgangspunkt til din konkrete situasjon, og det er alltid lurt å legge litt arbeid i å gjøre lisensavtalen så tydelig og presis som mulig. Her er noen sentrale punkter du bør ha med:

• ·Hva lisensen gjelder: De rettighetene som Lisenstaker skal få en rett til å utnytte etter avtalen kaller man gjerne lisensgjenstanden. Lisensgjenstanden bør defineres i avtalen og her gjelder det å være konkret. Er det et patent, et varemerke, et design, en metode eller know-how? Lisensgjenstanden(e) kan gjerne defineres i vedlegg til avtalen.
• ·Geografisk område: Det geografiske området hvor Lisenstaker får en rett til å utnytte Lisensgivers rettigheter bør fremgå klart og tydelig av avtalen. Gjelder avtalen for Europa, eller Norge eller Norden, eller kanskje globalt?
• ·Eksklusivitet: Under dette punktet avtaler man om andre enn Lisenstaker kan utnytte lisensgjenstanden og man skiller gjerne mellom følgende former for lisens:
  • ·Eksklusiv lisens: Bare én lisenstaker får rettighetene (og du kan ikke bruke dem selv).
  • ·Enelisens: Både du og lisenstaker kan bruke rettighetene, men ingen andre.
  • ·Enkel lisens: Du står fritt til å inngå en lisensavtale med flere parter.
• ·Betaling: Det er vanlig at Lisenstaker må betale for å utnytte Lisensgivers rettigheter. Betalingen kan baseres på en andel av fortjenesten eller være en prosentandel av netto salgspris, eventuelt i kombinasjon med et engangsbeløp i forbindelse med inngåelse av avtalen.
• ·Rapportering: Det kan være praktisk at Lisenstaker skal levere jevnlige salgsrapporter, blant annet for at royalty skal kunne beregnes riktig.
• ·Krav til aktivitet: En lisensavtale stiller ofte krav til Lisenstakers aktivitet, typisk for å sikre Lisensgiver inntekt etter avtalen. I noen tilfeller ser man at Lisenstakers motivasjon for å inngå lisensavtalen ikke er å utnytte Lisensgjenstanden, men kun å holde Lisensgivers produkter unna det aktuelle geografiske området. Krav til Lisenstakers aktivitet og gjerne til en minimumsomsetning vil kunne avhjelpe dette.
• ·Varighet og forlengelse: De fleste lisensavtaler gjelder for en tidsbestemt periode, for eksempel tre år, eventuelt med opsjon på forlengelse.
• ·Oppsigelsesvilkår: Det er vanlig at én eller begge parter kan si opp avtalen på visse vilkår. Lisensgiver vil gjerne kunne si opp avtalen dersom Lisenstaker ikke oppnår avtalt minsteomsetning eller ikke betaler royalty. Avtalen bør klart definere hva som skal til for å si opp avtalen og hvor lang oppsigelsesperioden er.

Andre ting det er smart å tenke på

• ·Sublisenser: Skal lisenstakeren kunne gi videre lisens til andre?
• ·Konfidensialitet: Sørg for gode taushetsbestemmelser, særlig ved overføring av know-how.
• ·Vedlikehold av rettigheter: Hvem betaler for fornyelser eller årsavgifter på patenter og varemerker?
• ·Håndheving og tvister: Hvem har rett og plikt til å reagere på inngrep fra tredjeparter?
• ·Videreutvikling: Hvis teknologien forbedres underveis – hvem eier resultatet?
• ·Lovvalg: Avklar hvilket lands lov som skal gjelde, og hvilket verneting som skal brukes ved konflikt.

Internasjonale hensyn

Når avtaler inngås på tvers av landegrenser bør det avklares hvilket lands lover som gjelder ved en eventuell tvist, og hvilke domstoler som skal behandle saken. For norske aktører vil det som regel være ønskelig å avtale norsk lov og norske domstoler. Der begge partene ønsker eget lands lovvalg og verneting vil et alternativ kunne være å velge et nøytralt lovvalg. Det anbefales i så fall å søke juridisk bistand for å forstå konsekvensene.

Oppsummering

En lisensavtale er mer enn bare et juridisk dokument – det er et verktøy for samarbeid, verdiskaping og strategisk vekst. Jo tydeligere avtalen er, jo større sjanse for et godt samarbeid og et lønnsomt resultat for begge parter.

Det kan spare deg for store problemer (og kostnader) å få en jurist med IP-kompetanse til å se gjennom avtalen før den inngås.