Opphavsrett – En komplett guide
Opphavsrett er essensielt for å beskytte dine kreative verk og sikre at du har kontroll over hvordan de brukes. Denne omfattende guiden dekker alt du trenger å vite om opphavsrett, fra grunnleggende prinsipper til spesifikke spørsmål om fotografering, musikk, dataprogrammer og kunstig intelligens. Finn ut hvilket vern opphavsretten gir, hvordan du kan beskytte dine rettigheter, og hva du kan gjøre hvis rettighetene dine blir krenket. Kontakt oss for mer informasjon eller hvis du har spørsmål.
Hva er opphavsrett?
En opphavsrett er en enerett til å råde over åndsverk. Denne eksklusive råderetten omfatter det å fremstille eksemplar av åndsverket og gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Opphavsretten er regulert av åndsverkloven.
Å fremstille eksemplar av åndsverket vil si å reprodusere det. For eksempel er kopiering av en tekst eller et fotografi eksemplarfremstilling av verket. Å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten, vil si å gi en større, ubestemt gruppe personer tilgang til verket. Dette er tilfellet når verket selges, leies ut, vises offentlig, fremføres eller overføres via medier som internett eller kringkasting. Opphavsretten gir altså en enerett til å benytte seg av et åndsverk på de ovennevnte måtene.
Opphavsretten omfatter åndsverket i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller annen bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.
Formålet med å gi en slik enerett og beskyttelse som opphavsretten gir, er blant annet å gi insentiver til kulturell produksjon. Samtidig er opphavsretten balansert mot brukernes og allmennhetens interesser, og den er derfor avgrenset på visse måter.
I tillegg til den eksklusive råderetten, gir opphavsretten visse andre rettigheter, slik som rett til navngivelse av opphaveren og vern mot krenkende bruk av åndsverket. Slike rettigheter kalles ideelle rettigheter.
Hva er et åndsverk?
Et åndsverk er det som beskyttes av opphavsretten. Med åndsverk menes litterære eller kunstneriske verk som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. At verket må uttrykke original og individuell skapende åndsinnsats, omtales gjerne som et krav om verkshøyde.
Det beror på en konkret vurdering hvorvidt noe utgjør et åndsverk, der både enkeltelementene og helheten av verket skal vektlegges. Et viktig moment i vurderingen kan være om skaperen av verket har tatt individuelle valg innenfor et kreativt spillerom ved utarbeidelsen av verket. Det må kunne påvises en viss åndsinnsats. For eksempel vil et dikt eller en fagtekst normalt være et åndsverk, men ikke en handlelapp eller en tekstmelding. Videre vil et profesjonelt portrett ofte være et åndsverk, mens et selfie neppe vil oppfylle kravene.
Vurderingen av hva som utgjør et åndsverk må ikke forveksles med vurderinger av verkets kvalitet. Momenter som estetikk og faglig tyngde er i prinsippet irrelevante for om noe kan anses som et åndsverk.
Hvordan oppstår opphavsrett?
I motsetning til retten til varemerke, design og patent, oppstår opphavsrett idet verket skapes, gitt at visse grunnleggende vilkår er oppfylt:
- ·Åndsverket må komme til uttrykk slik at andre personer kan oppleve det.
- ·Verket må ha verkshøyde. I begrepet «verkshøyde» ligger at åndsverket må være resultat av en individuelt skapende innsats og inneholde et originalt element.
Hvem har opphavsrett?
Det er den som skaper et åndsverk som har opphavsretten til verket. Denne personen omtales som opphaveren. Dersom flere personer har skapt åndsverket sammen (fellesverk) og den enkeltes bidrag ikke kan skilles ut som selvstendige verk, får personene opphavsrett til verket i fellesskap.
Hva er ideelle rettigheter?
I tillegg til den økonomiske eneretten til å råde over sitt verk, har opphaveren visse ideelle rettigheter, som er uavhengige av de økonomiske rettighetene, og som verken kan overdras eller fraskrives. De ideelle rettighetene er altså uløselig knyttet til opphaveren som person. Åndsverkloven § 5 regulerer opphaverens ideelle rettigheter, som kan inndeles slik:
- ·Rett til navngivelse: Når det fremstilles eksemplar av verket og når det gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren rett til å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så lenge navngivelse er praktisk mulig.
- ·Vern mot krenkende bruk: Opphaveren har vern mot at åndsverket endres eller tilgjengeliggjøres for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart.
Hvilket vern får man av opphavsrett?
En opphavsrett er en økonomisk enerett til å råde over et verk. At opphavsretten er en enerett, innebærer at opphaveren samtidig er vernet mot at andre benytter hans eller hennes verk uten samtykke. Dette betyr igjen at opphaveren ved avtale kan lisensiere eller overdra rettighetene til åndsverket. Uten en slik avtale, har i utgangspunktet ingen andre rett til å råde over åndsverket. Det gjelder riktignok visse unntak fra dette utgangspunktet, som du kan lese om lenger ned i artikkelen.
Overdragelse av opphavsretten
Opphaveren står fritt til å overdra opphavsretten til åndsverket sitt. Overdragelse av opphavsrett anses ikke å være mer omfattende enn det avtalen uttrykker. Overdragelsen gir for eksempel ikke rett til å endre verket med mindre dette er avtalt, og retten kan ikke overdras videre uten samtykke, med mindre videreoverdragelsen inngår i en forretningsoverdragelse.
Opphaveren har rett til rimelig vederlag fra erververen ved overdragelse av opphavsrett. Vederlaget skal baseres på avtalens innhold og verdien av overdragelsen.
Opphaverens ideelle rettigheter (rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk) kan i utgangspunktet ikke overdras, med mindre overdragelsen gjelder en bruk som er avgrenset etter art og omfang.
Lisensiering av opphavsrettigheter
Opphaveren kan lisensiere rettighetene til sitt åndsverk. Dette vil si at opphaveren gir en tredjepart tillatelse eller autorisasjon til å utnytte åndsverket på en nærmere bestemt måte. Det vanlige er at slik lisens gis mot vederlag og at den er tidsbegrenset. Det stilles ingen formkrav til slike lisensavtaler. Avtalen kan inngås skriftlig eller muntlig, og den kan inneholde de vilkårene som partene ønsker. Skriftlige avtaler har imidlertid den åpenbare fordelen at det enklere kan etterprøves og bevises hva som er avtalt.
Hvor lenge varer opphavsretten?
Opphavsretten varer så lenge opphaveren lever og 70 år etter utløpet av hans eller hennes dødsår. Dersom åndsverket er skapt av flere opphavere, varer opphavsretten til 70 år etter utløpet av den lengstlevende opphaverens dødsår. Hvis man ikke vet hvem som har skapt åndsverket, varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det året verket først ble offentliggjort.
Når vernetiden for opphavsretten er utløpt, kan det aktuelle åndsverket brukes fritt av alle.
Artikkelen fortsetter lengre ned.
Kontakt oss i dag
Ta kontakt for en uforpliktende samtale med en av våre rådgivere. En av våre advokater eller patentrådgivere svarer raskt og gir deg gjerne et oversiktlig prisestimat.
Kontakt ossTypisk stilte spørsmål om opphavsrett generelt:
Forutsetningen for å få opphavsrett er at du skaper et litterært eller kunstnerisk verk med verkshøyde. Dette betyr at verket må være uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. Det er altså ikke alt du skaper som kan gi opphavsrett.
Det du skaper kan imidlertid gi visse rettigheter, selv om det ikke er et åndsverk og gir opphavsrett. Slike rettigheter omtales ofte som nærstående rettigheter, og omfatter blant annet rettigheter til fotografier, utøvende kunst, og databasefremstillinger.
Opphavsretten oppstår automatisk når du skaper et verk. For eksempel oppstår opphavsretten til en bok samtidig med at du skriver boken. Du må altså ikke registrere verket noe sted for å få opphavsretten til det. Dette gjelder både for Norge og de fleste andre land.
Enkelte land tilbyr riktignok frivillig registrering av opphavsretter fordi dette kan bidra til å redusere tvil og konflikter rundt eierskap til åndsverk. I Norge er ikke dette vanlig praksis, men det er andre praktiske måter å bevise at du er opphaveren av et verk og gjøre det etterprøvbart at du skapte åndsverket på et visst tidspunkt. For eksempel kan dette sikres ved at du sender filen av verket til deg selv på e-post. Dersom det aktuelle verket ble skapt av flere i fellesskap, kan det være lurt at bidragsyterne lager en skriftlig avtale som stadfester hvem som gjorde hva og hvem som eier hva.
Bearbeidelse av verk innebærer at verket oversettes eller på annen måte overføres til en annen litterær eller kunstnerisk form. Et eksempel er filmatisering av en roman. Bearbeidelserreguleres av åndsverkloven § 6, som sier at den som bearbeider et verk har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men ikke kan råde over det i strid med opphavsretten til originalverket.
Opphavsretten er ikke til hinder for at det skapes nye og selvstendige verk gjennom å benytte (hente inspirasjon fra) eksisterende verk. Dette har sammenheng med at opphavsretten ikke beskytter selve idéen bak verket. For at det nye verket skal anses som et selvstendig åndsverk, må det oppfylle kravene til originalitet og individuell skapende åndsinnsats i åndsverkloven § 2, på samme måte som andre verk.
Et samleverk forstås i opphavsrettensom en sammenstilling av flere selvstendige åndsverk på en original og individuelt skapende måte. Et eksempel på et samleverk er en antologi. Det følger av åndsverkloven § 7 at den som skaper et samleverk har opphavsretten til samleverket, men denne retten gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av. Skaperen av samleverket kan altså ikke råde fritt over de selvstendige åndsverkene, men må ha samtykke fra de individuelle opphaverne til å råde over verket. For å råde over hele samleverket må man videre ha samtykke fra både den som skapte samleverket og alle opphaverne til de individuelle åndsverkene som samleverket består av.
Typiske spørsmål om opphavsrett til fotografier:
Et bilde må kunne anses som et åndsverk for at du skal ha opphavsrett til det. Dette betyr at bildet må være uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. Det må vurderes i hvert enkelte tilfelle om et bilde oppfyller kravene til åndsverk, men helt enkle bilder som er tatt i farten, gir normalt ingen opphavsrett. Selv om et bilde ikke gir opphavsrett, gir det imidlertid visse rettigheter etter åndsverkloven. Du kan lese mer om rettighetene til fotografiske bilder i vår artikkel “Hvordan kreve betaling for bildetyveri?”.
Dersom du vil bruke et bilde, må du i utgangspunktet få samtykke fra fotografen eller den som fotografen har overført rettighetene sine til.Du kan lese om unntakene fra dette utgangspunktet i vår artikkel her. Det finnes også enkelte nettsider hvor det tilbys gratis bruk av bilder.
Typisk stilte spørsmål om opphavsrett til musikkverk:
Musikalske verk gir opphavsrett når de gir uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats, altså når de kan regnes som åndsverk. I de aller fleste tilfeller vil ny musikk av en viss lengde oppfylle kravene til å gi opphavsrett. Opphavsretten gir en enerett til å råde over det musikalske verket ved eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten. Opphavsretten gir også en rett til navngivelse av musikeren, samt et vern mot krenkende bruk av verket.
Den som lagde musikken har opphavsrett, og eier dermed rettighetene til den. For musikalske verk er det normalt at flere personer har laget musikken i fellesskap. I slike tilfeller har personene opphavsrett til musikken i fellesskap. Ofte er det fordelaktig å lage en skriftlig avtale mellom de ulike bidragsyterne om de nærmere rettighetene til musikken. For musikalske verk må man huskeat det finnes rettigheter både til innspillingen av verket og rettigheter til verket i seg selv. Produsenter og musikkutøvere som har bidratt til den konkrete innspillingen av et verk, har rettigheter til denne innspillingen. I tillegg har musikktekstforfatteren og komponisten rettigheter til verket i seg selv.
Det å spille av musikk i en butikker en form for offentlig tilgjengeliggjøring av det musikalske verket som krever samtykke fra den som eier det. I Norge forvalter TONO og GRAMO rettighetene til musikk. Dette er hva som må ordnes for å kunne spille musikk i butikk:
- ·Du må ha avtale med TONO og GRAMO. Man kan tegne avtale om avspilling av bakgrunnsmusikk i butikk- og kundelokaler med TONO her og med GRAMO her.
- ·Dersom du strømmer musikken, må du tegne abonnement med en strømmetjeneste som aksepterer strømming av musikk for bedrifter, slik som Soundtrack Your Brand.
TONO er en norsk organisasjon som eies og styres av rettighetshavere i musikkverk, og kollektivt forvalter medlemmenesøkonomiske opphavsrettigheter til musikk. Organisasjonen opererer slik at den gir tillatelse på vegne av rettighetshavernetil at deres musikk blir spilt offentlig. Tillatelsen gis mot vederlag, og TONO overfører årlig inntektene til de aktuelle rettighetshaverne som har fått sin musikk spilt offentlig. TONO krever og fordeler vederlag til rettighetshavere i musikk, altså komponister, musikktekstforfattere og musikkforlag.
I norsk sammenheng er TONO, GRAMO, NOPA og Musikkforleggerne særlig relevante organisasjoner for musikkrettigheter. GRAMO kan sammenlignes med TONO ved at det er en kollektiv forvaltningsorganisasjon for musikk. Forskjellen er at GRAMO forvalter rettighetene til musikkutøvere og produsenter, mens TONO forvalter rettighetene til dem som eier rettighetene til selve musikkverket. NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) er en interesseorganisasjon for komponister og tekstforfattere som er finansiert gjennom TONO. Musikkforleggerne er en interesseorganisasjon for norske musikkforlag, som også finansieres gjennom TONO.
Typisk stilte spørsmål om opphavsrett til dataprogrammer:
Kildekoder og maskinkoder i dataprogrammer kan være vernet på tilsvarende måte som litterære verk. Opphavsretten til dataprogrammer og kildekode oppstår automatisk når dataprogrammet eller kildekoden er skrevet, dersom koden har verkshøyde.
Slik som for andre litterære verk, er det den som har skrevet programvarekoden som har opphavsrettighetene til den. Rettighetene til koden kan lisensieres eller overdras til andre dersom kodeforfatteren ønsker det.
Den som har skrevet en kildekode, har enerett til å fremstille eksemplar av, endre og bearbeide den. Ved såkalt opensource-lisens får man ofte lov til å gjøre endringer i den aktuelle kildekoden etter vilkårene i den aktuelle lisensen. Dette betyr ikke nødvendigvis at kildekoden er gratis å bruke, og det er normalt nærmere bestemte vilkår for hva du kan gjøre med endringene i kildekoden. For eksempel kan det være et vilkår at endringene du gjør også blir “frie” og underlagt samme lisens.
Ettersom den som har skrevet en kildekode har enerett til å råde over den, utgjør det normalt et inngrep i kode-forfatterens opphavsrettigheter å bruke eller endre den uten samtykke. I slike tilfeller har kode-forfatteren i utgangspunktet rett til å stoppe inngrepet, og han kan kreve erstatning og vederlag fra overtrederen.
I utgangspunktet kan ikke dataprogrammer patenteres. Dataprogrammet kan imidlertid patenteres som del av en teknisk løsning eller hvis det har en teknisk effekt. Å koble et dataprogram til en teknisk effekt er ofte uproblematisk, og unntaket om patentering av dataprogrammer er derfor delvis kunstig. Dataprogrammer som kan patenteres kalles programvarepatent, og du kan lese mer om dette i vår artikkel “Kan du patentere en applikasjon?”. Forskjellen på programvarepatent og opphavsrett, er at opphavsretten beskytter kildekoden og maskinkoden i et dataprogram, mens programvarepatent beskytter en teknisk løsning der et dataprogram inngår som del.
Typisk stilte spørsmål om opphavsrett til arkitekttegnede hus:
Bygningskunst, både tegninger og modeller, samt selve byggverket, kan være åndsverk som beskyttes av opphavsretten. Forutsetningen er at bygningskunsten, for eksempel arkitekttegningene, er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. Dette innebærer ikke noen kunstnerisk vurdering av arkitekttegningene, men en vurdering av hvilket særpreget uttrykk de gir. Det må altså være noen elementer ved tegningene som skiller seg fra rent tradisjonelle og funksjonelle elementer. Dersom ingen av enkeltelementene i arkitekttegningene er originale i seg selv, må i det minste sammenstillingen av enkeltelementene gi uttrykk for noe originalt og særpreget.
Dersom arkitekttegningene oppfyller kravene til å kunne anses som et åndsverk, gir de opphavsrett automatisk. Opphavsretten til arkitekttegningene oppstår altså i det tegningene utarbeides.
I utgangspunktet er designet av et hus opphavsrettslig vernet, med mindre det er generisk og uoriginalt. Dette betyr at du ikke kan kopiere designet av et hus uten samtykke fra den som har rettighetene til designet, for eksempel arkitekten.
Den som skaper et åndsverk, har rettighetene til det. Så lenge arkitekttegningene oppfyller kravene til å kunne anses som åndsverk, er altså opphaveren den som har laget tegningene.
Opphavsretten gir en enerett til å fremstille eksemplar av arkitekttegningene eller gjøre dem tilgjengelige for allmennheten. Dersom noen andre bruker dine tegninger på en måte som krenker dine opphavsrettigheter, vil du normalt kunne få stoppet bruken og kreve vederlag og erstatning for inngrepet.
Typisk stilte spørsmål om opphavsrett til kunstig intelligens:
Generativ kunstig intelligens kan produsere tekster, bilder og lignende typer verk som tradisjonelt vernes av opphavsretten. Et verk må imidlertid kunne anses som et åndsverk etter åndsverkloven § 2 for at det skal kunne gi opphavsrettslig vern. Vilkårene er at verket er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats.
Generativ kunstig intelligens kan i dag produsere originalt innhold, men det er tvilsomt om dette innholdet kan sies å være uttrykk for individuell skapende åndsinnsats. Den mest naturlige og utbredte forståelsen er at det bare er mennesker som kan stå for individuell skapende åndsinnsats, og at det dermed bare er mennesker som kan skape opphavsrettslig beskyttede åndsverk. Det er altså neppe mulig å si at et verk produsert av kunstig intelligens gir uttrykk for en individuell skapende åndsinnsats hos den kunstige intelligensen selv. Man kan nok heller ikke si at dette verket uttrykker en individuell skapende åndsinnsats hos menneskene som skapte selve dataprogrammet som den kunstige intelligensen utgjør.
Derimot kan det tenkes at du gjennom å instruere den kunstige intelligensen gir tilstrekkelig utrykk for en skapende åndsinnsats,og dermed får vern for det endelige resultatet.
Kunstig intelligens bruker det som i utgangspunktet er opphavsrettslig beskyttet materiale når den trenes opp gjennom såkalt tekst- og datautvinning. Ved tekst- og datautvinning skjer det en midlertidig eksemplarfremstilling av tekst og data, som i utgangspunktet tilhører opphaverens enerett.
Det er imidlertid fastslått i Digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790), som snart trer i kraft,at tekst- og datautvinning i utgangspunktet kan brukes ved trening av kunstig intelligens. Slik bruk anses ikke som opphavsrettslig krenkende, så lenge materialet som brukes er «lovlig tilgjengelig» og opphaveren ikke har tattuttrykkelig forbehold på en maskinlesbar måte mot at hans eller hennes materiale brukes av kunstig intelligens. Det er ikke klart hva som kan anses som «lovlig tilgjengelig» materiale i denne sammenheng, men det er mest naturlig å forstå vilkåret slik at materialet må være gjort tilgjengelig med samtykke fra opphaveren.
Det er risiko for at generativ AI kan kopiere et eksisterende verk som er beskyttet av opphavsrett når du ber den lage noe nytt. Hvis den gjør det og gir deg slikt beskyttet materiale, er det et brudd på opphavsretten, fordi det er en kopi som bare opphaveren har rett til å lage. Det er også et brudd på opphavsretten hvis du deler dette materialet videre ved å kopiere det eller gjøre det tilgjengelig for andre.
Skrevet av
Artikkelen er skrevet av Edvard Hagen Aadland, advokatfullmektig i Bryn Aarflot. Edvard har særlig kompetanse innen opphavsrett og varemerkerett, og har erfaring med å bistå med forundersøkelser, sikring og håndheving av immaterielle rettigheter.
Om nærstående rettigheter til opphavsretten
Med nærstående rettigheter til opphavsretten, menes rettigheter til verk som ikke er åndsverk, men som likevel gir skaperen et visst vern. Det er andre vilkår for å oppnå de nærstående rettighetene, og de gir et noe snevrere vern enn opphavsretten. Disse rettighetene kan i enkelte tilfeller overlappe med opphavsretten, slik at verket både er beskyttet som et åndsverk og som en nærstående rettighet.
De nærstående rettighetene omfatter rettigheter til utøvende kunstnere, produsenter, kringkastingsforetak, fotografer og personer som fremstiller databaser. Det varierer med de ulike rettighetene hvor lang vernetiden er. Vernetiden er imidlertid uansett kortere for de nærstående rettighetene enn den er for opphavsretten. For eksempel er vernetiden for fotografiske bilder som ikke har opphavsrett 15 år fra utløpet av fotografens dødsår eller 50 år fra utløpet av året bildet ble laget. De nærstående rettighetene er regulert i kapittel 2 i åndsverkloven.
Hva utgjør et inngrep i din opphavsrett eller nærstående rett?
Det klare utgangspunktet er som nevnt at opphaveren har enerett til å råde over sitt åndsverk ved eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av verket. På samme måte er utgangspunktet at dersom noen råder over ditt åndsverk på denne måten uten ditt samtykke, utgjør det et inngrep i dine opphavsrettigheter.
Unntakene fra eneretten til å råde over åndsverk – avgrensning av opphavsretten
Det er visse unntak fra utgangspunktet om at opphaveren har enerett til å råde over sitt åndsverk. Disse reguleres i kapittel 3 av åndsverkloven. Blant de mest praktiske unntakene er at visse åndsverk kan kopieres til privat bruk, og at eksemplar av åndsverket som er solgt med opphaverens samtykke kan videreselges, slik som ved salg av bruktbøker. Andre eksempler er at det er lov å sitere fra åndsverket så lenge det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet for siteringen tilsier. Det gjelder også en del unntak fra opphavsretten for bruk av verk til undervisningsformål.
Opphaveren har i mange tilfeller krav på vederlag når det gjøres unntak fra hans enerett til å råde over åndsverket sitt.
Artikkelen fortsetter lengre ned.
Les om andre opphavsrettslige termer i vårt IP-leksikon her:
Hva gjør du hvis noen gjør inngrep i din opphavsrett eller nærstående rett?
Dersom noen gjør inngrep i dine opphavsrettigheter, kan du få stoppet inngrepet, og du har normalt krav på vederlag og/eller erstatning. I særegne tilfeller kan inngrepet til og med være straffbart.
Du har rett til at inngrep i dine opphavsrettigheter hindres ved forebyggende tiltak i den utstrekning dette er rimelig og forholdsmessig. Forebyggende tiltak kan for eksempel være at produkter og materialer tilbakekalles fra handelen, ødelegges eller utleveres til rettighetshaveren.
Dersom noen forsettlig (med vilje) eller uaktsomt har gjort inngrep i dine opphavsrettigheter, har du krav på vederlag og/eller erstatning. Det er tre ulike alternativer for utmålingen av kompensasjon ved opphavsrettslige inngrep:
- ·rimelig vederlag for bruken, samt erstatning for skade som følge av overtredelsen som ikke ville oppstått ved avtale om bruk,
- ·erstatning for skade som følge av overtredelsen, eller
- ·vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.
Kompensasjonen skal utmåles etter det alternativet som er gunstigst for deg.
Dersom det aktuelle inngrepet skjedde forsettlig eller grovt uaktsomt, har du rett på at overtrederen betaler deg det dobbelte av hva som utgjør et rimelig vederlag for bruken som inngrepet gjelder. Grov uaktsomhet er en handlemåte som skiller seg betydelig fra forsvarlig handlemåte.
Som nevnt, er vilkåret for å kunne kreve erstatning eller vederlag at overtrederen handlet forsettlig eller uaktsomt. Men selv dersom overtrederen handlet i god tro, har du i utgangspunktet krav på vederlag som tilsvarer rimelig vederlag for bruken som inngrepet utgjør eller til vinningen som overtrederen oppnådde ved inngrepet.
Mange av de samme tiltakene som de nevnte gjør seg gjeldende ved inngrep i nærstående rettigheter til opphavsretten. For eksempel gjelder retten til å hindre inngrep og retten på erstatning og vederlag tilsvarende.
Hva er opphavsrettsovervåkning?
Opphavsrettsovervåkning brukes typisk i forbindelse med overvåkning av bilder, tekster, musikk eller annet materiale på internett, hvor man gjennom såkalt nett-crawling / web crawling finner tredjeparters bruk av ens eget verk. Opphavsrettsovervåkning handler med andre ord om å identifisere uautorisert bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale på internett.
Kontakt oss i dag
Ta kontakt for en uforpliktende samtale med en av våre rådgivere. En av våre advokater eller patentrådgivere svarer raskt og gir deg gjerne et oversiktlig prisestimat.
Kontakt ossSkrevet av
Artikkelen er skrevet av Edvard Hagen Aadland, advokatfullmektig i Bryn Aarflot. Edvard har særlig kompetanse innen opphavsrett og varemerkerett, og har erfaring med å bistå med forundersøkelser, sikring og håndheving av immaterielle rettigheter.