Hvordan kreve betaling for bildetyveri?

Begrepsavklaring

Fotografer som tar kontakt med oss synes det er vanskelig å forstå mange av de rettslige begrepene på området. Innledningsvis vil vi derfor forklare noen av de mest sentrale ordene og uttrykkene.

Hvem har rett til et fotografi og når oppstår rettigheten?

Med fotografisk bilde menes et bilde som er frembrakt ved bruk av kamera eller lignende. Uavhengig av om fotografiet er et åndsverk og har opphavsrett, eller om det er et «vanlig» bilde, er det den som har knipset fotografiet som har rettighetene til det. Fotografen eier altså fotografiet. Fotografen har enerett til å fremstille eksemplar av det og gjøre det tilgjengelig for allmenheten. Fotografen kan imidlertid overdra eller lisensiere ut rettighetene til fotografiet.

Retten til et bilde oppstår idet bildet knipses. I Norge er det ikke krav til registrering eller en spesifikk bruk av bildet for at denne eneretten skal oppstå.

Har bildet verkshøyde, og hva har det å si?

Åndsverkloven skiller mellom fotografier uten verkshøyde (omtalt som «vanlige bilder» i denne artikkelen) og fotografiske verk. Et vanlig bilde er et bilde som er «knipset i farten», mens det bak et fotografisk verk ligger en skapende innsats som gir bildet karakter av å være kunst.

Et fotostudioportrett eller et kunstfotografi vil typisk kunne være et fotografisk verk med verkshøyde, altså et verk som kan kalles et åndsverk. En selfie av deg selv og hunden din på skitur vil derimot typisk ikke ha verkshøyde.

Et fotografi med verkshøyde har vern i 70 år etter opphaverens død, mens et fotografi som ikke anses som kunst har vern i 15 år etter fotografens død eller 50 år fra da det ble tatt.«Vanlige» bilder har altså kortere vernetid enn bilder med verkshøyde.

Hvorvidt et fotografi anses som et åndsverk kan også ha innvirkning på erstatningssummen dersom noen bruker fotografiet uten ditt samtykke.

Selv om et bilde ikke har verkshøyde har man altså eneretten til det, og man kan kreve erstatning for ulovlig bruk av det. Som fotograf kan du dermed motsette deg misbruk av dine bilder selv om disse ikke er å anse som åndsverk.

Må man ha samtykke fra fotografen?

Det klare utgangpunktet er at man må ha samtykke fra fotografen dersom man vil bruke fotografens bilde. Dersom fotografen ikke lever eller dersom rettighetene til et bilde er overdratt til noen andre (f.eks. fordi noen har kjøpt eller lisensiert rettighetene av fotografen), må man innhente samtykke fra arvingene eller den nye rettighetshaveren.

Finnes det unntak fra opphavsretten?

I enkelte tilfeller kan den som vil bruke en annens bilde vise til den såkalte sitatretten og derigjennom unngå å måtte innhente fotografens samtykke. Et typisk eksempel på dette vil være der en avis henviser til et spesifikt bilde med stor nyhetsverdi i en redaksjonell sak. Man bør imidlertid benytte sitatretten med stor forsiktighet. De fleste tilfeller der noen henter inn bilder fra et Google-søk til egen nettsak eller kampanje omfattes ikke av sitatretten.

Det finnes også andre unntak som er mindre relevante i denne sammenhengen. Se åndsverksloven her.

«Jeg fant det bare på nettet»

Mange som forsyner seg med andres bilder unnskylder seg med at de finner bilder på nettet og tenkte at det som ligger åpent på nett kan brukes fritt. Det er også vanlig å unnskylde seg med at det ikke fremgikk direkte at bildet var beskyttet av opphavsretten. Slike unnskyldninger har ingen juridisk tyngde.

En fotograf skal kunne legge ut sitt bilde på nettet uten at dette er en invitasjon til at andre kan kopiere bildet til markedsføring eller redaksjonelt innhold. Legger fotografen derimot ut bildet på en gratis stockfoto-side, mister vedkommende naturlig nok muligheten til å kunne kreve vederlag for senere bruk av bildet.

Hvilken betydning har navngivelsesretten?

Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten (for eksempel når noen bruker bildet ditt i en nyhetssak eller i markedsføring), har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier så lenge navngivelse er praktisk mulig, hvilket det nok alltid er ved gjengivelse av et fotografi på internett.

Dersom noen benytter ditt bilde uten samtykke (bildetyveri), og uten å navngi deg, kan dette spille inn på en mulig erstatningssum som kan kreves.

I hvilken kontekst er bildet brukt?

Et åndsverk må ikke endres eller gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart. Organisasjoner eller selskaper med svært kontroversielle synspunkter kan muligens avkreves for mer erstatning enn andre dersom bruken krenker opphaverens eller verkets anseelse.

Hvor mye kan du kreve for et opphavsrettsbrudd?

Hvis noen tar i bruk et bilde uten samtykke fra fotografen/innehaveren av rettighetene til fotografiet, skal kompensasjonen utmåles etter ett av følgende alternativer:

• ·Rimelig vederlag for bruken, samt erstatning for skade som følge av overtredelsen som ikke ville oppstått ved avtale om bruk,
• ·Erstatning for skade som følge av overtredelsen, eller
• ·Vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.

Fotografen kan velge det alternativet som er gunstigst.

Dersom overtredelsen var forsettlig eller grovt uaktsom,tas det også hensyn til ikke-økonomisk skade påført den forurettede. Ved forsettlig eller grovt uaktsom skal overtrederen, dersom fotografen krever det og det ikke fremstår som urimelig, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første alternativ over, betale det dobbelte av rimelig vederlag for bruken.

Vederlaget for et brudd på opphavsretten vil variere ut ifra kvaliteten på bildet og bildets kunstneriske verdi. Det skal imidlertid ikke settes til et lavere beløp enn det overtrederen hadde måttet betale hvis han hadde inngått avtale om bruk av fotografiet i samme omfang som det overtredelsen gjelder. Et sentralt moment er derfor hva fotografen tidligere har solgt lignende fotografier for, eller hva som er markedsverdien for den aktuelle typen fotografi. I noen avgjørelser har det blitt tatt utgangspunkt i Norsk Journalistlags veiledende frilanssatser.

Hvis noen tar et bilde på nettet uten samtykke vil handlingen i de fleste tilfeller kunne ansees som grovt uaktsom. Ved grovt uaktsomt inngrep i noens enerett til et fotografi kan man kreve det dobbelte av hva som er et rimelig vederlag for den aktuelle bruken av fotografiet.

Hvordan går man frem for å kreve erstatning for urettmessig bruk av andres bilde?

Start med et kravbrev

Oppdager du at noen har begått inngrep i dine opphavsrettigheter bør du forsøke å komme til en minnelig løsning med vedkommende, og innlede med å sende et brev eller en e-post. Mange fotografer velger her å legge ved en faktura, og vårt inntrykk er at denne fakturaen blir betalt i de fleste tilfeller.

Vi har utformet en mal til et slikt kravbrev, som du finner nederst i artikkelen.

Forliksrådet

I følge en ny lagmannsrettsdom vil opphavsrettslige tvister kunne gjøre unntak fra kravet om obligatorisk forliksrådsbehandling, jf. tvisteloven § 6-2. Robin Lund, som er part i en rekke opphavsrettslige tvister, har lagt ut den nevnte dommen her.

Tolkningsspørsmålet er langt fra opplagt, men i påvente av klargjøring i tvisteloven eller åndsverksloven bør spørsmål om eventuell forliksrådsbehandling drøftes med advokat.

Les mer om forliksrådet her.

Domstolene

Hvis en eller flere av partene ikke aksepterer avgjørelsen til forliksrådet kan saken bringes inn for domstolene innen en måned ved stevning til den relevante tingretten. Dersom man frem til dette har klart seg uten advokat bør man helst innhente juridisk ekspertise på dette punktet i prosessen.

Dersom tvistesummen er lavere enn 125 000 kr, som den ofte er i slike saker, vil saken gå som såkalt småkravsprosess, som er en nedskalert og forenklet rettsbehandling.

I en småkravsprosess skal vinnende part etter hovedregelen kun få advokatutgifter tilsvarende 20 prosent av tvistesummen dekket av tapende part. Denne bestemmelsen har hindret mange rettighetshavere til å gå til søksmål, siden 80 % av advokatregningen ofte overstiger erstatningsbeløpet.

Tvisteloven har imidlertid en unntaksbestemmelse til hovedregelen om saksomkostninger i småkravsprosesser, som går ut på at en part som åpenbart uten grunn har bestridt et krav, kan dømmes til å dekke motpartens saksomkostninger fullt ut.

Unntaket:

I en dom fra Stavanger tingrett (19-081713TVI-STAV) anvendte domstolen den ovennevnt unntaksbestemmelsen: «Retten har (…) ikke funnet noe hold i de anførsler og innsigelser som er reist som motsvar mot kravet. I det retten ved dette har funnet at de saksøkte har reist innsigelser ‘åpenbart uten grunn’, finner retten at det også er rimelig at utmålingen av (…) sakskostnader skjer i henhold til de alminnelige bestemmelser i tvisteloven kapittel 20». Man har selvsagt ingen garanti for at andre saker vil få samme resultat, og det er derfor en risiko knyttet til å ta ut søksmål for å oppnå erstatning for brudd på opphavsrettigheter (særlig risikoen for motpartens saksomkostninger). Saken er imidlertid et eksempel på at det finnes tilfeller hvor man kan forfølge sine rettigheter uten at det koster deg noe til slutt.

I den nevnte tingrettsdommen fant dommeren også at selskapet som publiserte bildet og redaktøren var solidarisk ansvarlig. Dette innebærer at fotografer i visse tilfeller kan kreve utbetaling fra redaktøren dersom selskapet som «stjeler» bilder ikke er betalingsdyktige.

Har du spørsmål om håndheving av dine rettigheter? Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat her.