Grunnleggende om opphavsrett

Opphavsrett er en begrenset enerett til et å råde over et åndsverk. Åndsverk kan omfatte tekst, foredrag, musikk, film, fotografi, billedkunst, skulptur, arkitektur, dataprogrammer og lignende litterære, kunstneriske og vitenskapelige frembringelser. Opphavsretten gir rett til å råde over verket gjennom for eksempel publisering, kopiering, oversettelse eller bearbeidelse, men gir ikke eiendomsrett til enkelteksemplarer av åndsverket. Bearbeidelser og oversettelser av åndsverk nyter selvstendig vern som åndsverk. I Norge kan ikke opphavsrett registreres, og må hevdes og håndheves av innehaveren.

Oppsummering

·Opphavsrett er en begrenset enerett til å råde over et åndsverk, som for eksempel tekst, musikk, film, fotografi, kunst, arkitektur og dataprogrammer.
·Opphavsrett oppstår automatisk når verket skapes, så lenge det er uttrykt på en måte andre kan oppfatte og har tilstrekkelig verkshøyde, det vil si original og individuelt skapende innsats.
·Vernet gjelder den konkrete utformingen av verket, ikke ideen, motivet, teknikken eller konseptet bak, og gir blant annet rett til publisering, kopiering, bearbeidelse og tilgjengeliggjøring.
·Opphavsretten omfatter både økonomiske rettigheter og ideelle rettigheter, herunder rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk, og de økonomiske rettighetene varer normalt i 70 år etter opphaverens død.
·Opphavsrett kan ikke registreres i Norge, og må derfor dokumenteres, hevdes og håndheves av rettighetshaveren selv, noe som er særlig viktig i møte med digital deling og bruk på internett og i sosiale medier.

Hvordan oppstår opphavsrett?

I motsetning til retten til varemerke, design og patent, oppstår opphavsrett idet verket skapes, gitt at visse grunnleggende vilkår er oppfylt:

·Åndsverket må komme til uttrykk slik at andre personer kan oppleve det.
·Verket må ha verkshøyde. I begrepet «verkshøyde» ligger at åndsverket må være resultat av en individuelt skapende innsats og inneholde et originalt element.

Hvilket vern får man av opphavsrett?

Opphavsrett gir ikke beskyttelse mot kopiering av idéen, motivet, oppdagelsen eller teknikken som ligger bak åndsverket, men gir beskyttelse mot kopiering av den spesifikke utformingen åndsverket har fått.

Opphavsrett gir økonomiske rettigheter, som innebærer retten til å fremstille, tilgjengeliggjøre, dele, vise og fremføre verket. Enkeltpersoner har imidlertid vid adgang til å bruke åndsverk i det private rom dersom åndsverket først er blitt offentliggjort. Opphavsmannen har vern mot etterligning av verket, og kan bestemme hvordan verket utnyttes av andre næringsdrivende gjennom avtaler.

De økonomiske rettighetene utløper 70 år etter opphaverens død, men den ideelle retten til åndsverket løper aldri ut. Den ideelle retten omfatter opphavsmannens rett til å bli navngitt ved gjengivelse av åndsverket, samt vern mot gjengivelser av verket som er krenkende for verket eller verkets opphavsmann.

Nye utfordringer innen opphavsretten

Beskyttelse av opphavsrett er særlig relevant i lys av samfunnets teknologiske utvikling. Nye måter å dele og tilgjengeliggjøre åndsverk på gjennom internett og sosiale medier medfører nye problemstillinger. Disse problemstillingene krever ekspertise for å sikre best mulig utnyttelse og kontroll av åndsverket.

Se åndsverksloven på www.lovdata.no.

Kontakt oss i dag

Ta kontakt for en uforpliktende samtale med en av våre rådgivere. En av våre advokater eller patentrådgivere svarer raskt og gir deg gjerne et oversiktlig prisestimat.

Kontakt oss