Har du en lys idé?

Den første fasen

Veien fra en første idé mot et kommersielt produkt i et marked er ofte lang og kostbar.

Den første ideen eller sporen oppstår normalt i en persons hode (oppfinneren) og utvikles gjerne i diskusjon med andre som kan bli å anse som medoppfinnere avhengig av deres bidrag.

Som iderik forsker eller oppfinner er det derfor smart å notere sine ideer når de oppstår (og gjerne datere disse notatene). Dette både som en dokumentasjon for egen del og til bruk i en diskusjon om hvem som hadde ideen opprinnelig. Gå igjennom dine ideer med jevne mellomrom og utdyp gjerne de beste med kommentarer og eksempler.

Om «oppfinnelsen» er av teknisk karakter og løser et teknisk problem, kan den beskyttes gjennom et patent dersom den er ny og oppfinnerisk. At idéen er oppfinnerisk vil si at løsningen ikke er opplagt i lys av det som er kjent for en fagperson på området.

Utviklingsfasen

Oppfinneren må hele tiden ved kontakt med eventuelle medoppfinnere og andre sørge for at ideen ikke røpes uten at det er inngått en konfidensialitetsavtale med samtalepartneren. Uten slike avtaler er det en risiko for at tredjeparter du involverer (hvilket ofte er nødvendig) kan stjele idéen din og/eller at oppfinnelsen ikke lenger er patenterbar da den ikke lenger er hemmelig og oppfyller kravet om nyhet.

Det er også viktig at man ikke selv røper ideen ved å publisere denne i et tidsskrift, en avis, på Facebook, i et intervju eller i et møte/seminar uten at det er inngått taushetserklæringer med tilhørerne/deltagerne.

Parallelt med ideutviklingen må det foretas vurderinger rundt det kommersielle potensialet til idéen. For oppfinnelser som oppstår i ansettelsesforhold gjøres dette normalt av arbeidsgiver gjennom analyser av hvem som har nytte av idéen, hvem som kan tenkes å produsere og markedsføre oppfinnelsen og hvilket kommersielle volum produktet kan oppnå i relevante markeder.

En oppfinner har gjerne rett til kompensasjon som står i forhold til sitt bidrag til oppfinnelsen, hvilket innebærer at hver enkelt oppfinners bidrag på vurderes. En «egenregistrering» av egne idéer som nevnt over er praktisk viktig i denne sammenhengen.

I forbindelse med testing av oppfinnelser og idéer lages det ofte prototyper eller utførelseseksempler. Dette vil være nødvendig for å demonstrere at ideen fungerer i praksis. Ved fremvisning av en prototyp er det også viktig å sørge for konfidensialitetserklæringer, slik at oppfinnelsen ikke tilkjennegis på en måte som kan medføre at noen kan stjele idéen din, og/eller medføre at den ikke lenger er patenterbar.

Finansiering

Utvikling fra en idé til et produkt vil kreve finansiering. I de første fasene er det ofte privat (egen) kapital og egen arbeidsinnsats som investeres. I et arbeidsforhold er man som arbeidstaker stort sett pliktig å informere arbeidsgiver om oppfinnelsen. Om oppfinnelsen er innenfor arbeidsgivers forretningsområde er det normalt at oppfinnelsen utvikles i samråd med arbeidsgiver og av bedriften. Oppfinnelsen overdras til arbeidsgiver, som også vil stå som søker av eventuelle registrerte rettigheter. Oppfinneren er berettiget til kompensasjon for sitt bidrag i henhold til ansettelseskontrakten og i henhold til lov om arbeidstakeroppfinnelser. Din arbeidsgiver bør derfor ha et system for oppfølging og vurdering av idéer som oppstår hos de ansatte. Om din arbeidsgiver ikke ønsker å følge opp din ide eller ikke har ressurser til dette har du rett til selv å beholde rettighetene til denne.

Det kan være kostbart å sikre rettighetene og det tar tid å få behandlet og meddelt patenter. Det må derfor normalt søkes offentlig støtte eller bidrag fra investorer i den perioden prosjektet eller ideen ikke gir avkastning (typisk før kommersialisering).

Offentlig finansiering er tilgjengelig etter søknad til Norges Forskningsråd, gjennom Innovasjon Norge og gjennom ordninger som «Skattefunn». Også her skal en oppfinner være varsom med å røpe sine ideer og bør eventuelt be om at sensitiv informasjon skal unntas offentlighet.

Hvor mange ideer ligger bak en suksess?

Erfaringer tilsier at av 1000 ideer vil typisk 100 være gode, 10 kan ha et kommersielt potensiale mens én vil ende opp som et kommersielt produkt i markedet. Når det for eksempel gjelder potensielle legemidler må det ofte testes mange tusen forbindelser og kombinasjoner/formuleringer før man finner kandidater som har et potensiale og som er bedre enn allerede eksisterende produkter.

Normalt vil kun én av hundre patentsøknader ende opp som kommersielt verdifulle patenter med produkter i et marked. Til gjengjeld vil et patent gi enerett til å utnytte patentet kommersielt i 20 år (opp til 25,5 år for legemidler) i de land patent innvilges.

Med dette utgangspunktet er det viktig at arbeidsgivere stimulerer til kreativitet og viser at de er i stand til å håndtere og vurdere store mengder gode (og tidvis også dårlige) ideer.

Grunner til å søke patent

Det kan være flere grunner til å innlevere en patentsøknad. En patentsøknad gjør det i større grad mulig å diskutere med samarbeidspartnere og investorer basert på dine patentsøkte rettigheter, ettersom hemmelighold ikke lenger er avgjørende. En patentsøknad kan også brukes for å søke offentlig finansiering og som basis for lisensavtaler og kjøp og salg av rettigheter. Oppfinner har ikke alltid muligheter til å utvikle ideen til et ferdig produkt, men har en «exit» som mål, hvilket vil kunne innebære en løsning hvor man selger patentrettighetene på et tidlig tidspunkt og overlater produksjonen og kommersialiseringen til noen andre.

En konsekvens av alt dette er at om det skal utvikles nye, gode idéer og produkter er vi avhengig av mange idéer. Tenker en igjennom egne idéer har man kanskje en formening om hvilke av idéene som er gode eller dårlige og hvilke som faktisk har et reelt potensiale. Det er ikke unormalt et ens egne gode idéer gjenfinnes som produkter senere. Dette kan selvsagt skyldes at mer enn én person kan komme på den gode idéen, og i et slikt tilfelle er det avgjørende hvem som eventuelt ender opp med å søke patent på oppfinnelsen først! En patentsøknad blir ikke gjort offentlig før etter 18 måneder, og oppfinnelsen blir dermed ikke kjent for offentligheten før en stund etter innlevering. En innlevert søknad er imidlertid dokumentasjon på at oppfinnelsen er din med en prioritetsdato.

Vår rådgivning

Bryn Aarflot har lang erfaring i å diskutere med forskere/oppfinnere og å gi strategiske råd på veien. Mange av våre rådgivere har selv erfaring som forskere og oppfinnere i industrien og fra forskningsinstitutter. Vi tilbyr innledende gratis rådgivning der vi sammen kan vurdere hvor du som oppfinner/bedrift befinner deg i utviklingen og hvordan du best kan beskytte dine interesser. Det gjelder også hjelp til å inngå avtaler om konfidensialitet, ansettelseskontrakter, samarbeidsavtaler og -kontrakter samt rådgivning knyttet til finansiering.

Bryn Aarflot kan gjøre søk i tilgjengelige databaser, hvilket erfaringsmessig kan bidra til å gjøre den opprinnelige idéen mer verdifull, eller gi oppfinnere veiledning i hvordan og i hvilken retning idéen bør utvikles. Dette kan for eksempel gå ut på å utnytte de muligheter som ligger i de ulike kravkategoriene som kan brukes i en patentsøknad (produkt, formulering, fremstilling eller anvendelse).

Ved et samarbeid der vi er involvert i, og kjent med, de strategiske vurderingene kan vi bidra til å øke sannsynligheten for verdifulle rettigheter og samtidig å minimere kostnadene i prosessen.

Våre patentrådgivere er også European Patent Attorneys og kan representere norske søkere direkte i European Patent Office (EPO). Vårt agentnett i hele verden gjør at vi kan sørge for nødvendig beskyttelse av patenter, varemerker og design i alle land.

Det kan også være nyttig å søke ytterligere råd (second opinion) om man allerede har søkt rettigheter ved hjelp av andre norske eller utenlandske rådgivere. Bryn Aarflot kan også bistå med slike råd.

Skrevet av Arne Lund Kvernheim