Hva koster det å ta patent?
«Hvor mye vil det koste å patentere oppfinnelsen min?», lurer mange nybakte oppfinnere på. De har gjort en oppfinnelse – løst et teknisk problem – og har lyst til å få enerett til oppfinnelsen sin. Men hva kan en pris på patentsøknad egentlig ligge på?
Hva koster det å ta patent?
Det korte svaret er rett og slett “det kommer an på”. Det finnes ikke noe regnestykke som avgjør de nøyaktige kostnadene rundt det å søke om og beholde et patent. Det vil variere fra patent til patent og fra prosess til prosess. En viktig faktor for pris er hvilke land du ønsker å søke om patent i. Priser varierer internasjonalt ut fra hva landets agenter tar, hvor mye bistand du trenger og hvor lang saksbehandling som er nødvendig. Det er en vanlig misforståelse å tenke at startprisen for patenter er veldig høy. I Norge er patentering en relativt kostnadseffektiv prosess, og nå skal vi se litt nærmere på hva prisene kan ligge på.
Hva koster det å skrive en patentsøknad?
Før du kan få patent, må du sende inn en patentsøknad, som vurderes av patentmyndighetene du har innlevert søknaden til (hvilke myndigheter dette kan være, kommer vi tilbake til under). Patentmyndighetene vil vurdere søknaden din gjennom en saksbehandlingsprosess, og avgjøre om oppfinnelsen oppfyller kravene til patenterbarhet – nyhet, oppfinnelseshøyde og industriell anvendbarhet – og om søknaden oppfyller de formelle kravene til en patentsøknad. Et av de viktigste valgene du tar er derfor hvem som skriver søknaden din: Du kan skrive den selv, noe som kun vil koste deg tiden du bruker, eller du kan la en patentrådgiver hjelpe deg med skrivearbeidet. Prisen for at en patentrådgiver utarbeider søknaden vil variere utfra hva oppfinnelsen er, men vil typisk ligge i området fra 40 000 kr og oppover til over 100 000 kr.
Umiddelbart kan denne kostnaden kanskje virke høy, men en velskrevet søknad vil kunne være helt avgjørende for om du i det hele tatt får patent. En patentsøknad er nemlig et juridisk dokument som skrives på en helt spesiell – og ærlig talt ganske kronglete – måte, full av generaliseringer, spesifiseringer, «fallbacks» og ikke minst et kravsett som definerer hva du faktisk får beskyttet. I tillegg vil en velskrevet søknad typisk spare deg penger gjennom saksbehandlingen (dersom du ikke forsøker å gjøre dette også selv, noe som ofte vil være veldig vanskelig, spesielt med en selvskrevet søknad som utgangspunkt), og gi større grad av trygghet dersom du får patent og noen gjør inngrep eller forsøker å ugyldiggjøre patentet ditt. For å unngå å bruke penger på å få skrevet en patentsøknad på noe som det viser seg at ikke vil kunne patenteres, vil det kunne være fornuftig å få utført et patenterbarhetssøk i forkant.
Hva koster det å innlevere en patentsøknad?
«Hos Patentstyret må du betale et søknadsgebyr på 1100 kr dersom du er en enkeltperson eller en småbedrift, og 6050 kr dersom du representerer en virksomhet med flere enn 20 årsverk»
Når søknaden din er ferdig skrevet, er det på tide å innlevere den til patentmyndighetene. Norske oppfinnere eller oppfinnere som er bosatt i Norge kan velge mellom å innlevere til det norske Patentstyret, det europeiske EPO, direkte i ett eller flere andre land eller de kan gå den internasjonale veien kalt PCT. Hvor du velger å innlevere vil avgjøre kostnadene på dette tidspunktet. For mange norske oppfinnere vil det være gunstig å begynne med en første innlevering til Patentstyret. Dette er det vanligste for norske oppfinnere; her er prisene relativt lave, og man får en rask tilbakemelding på søknaden. Hos Patentstyret må du betale et søknadsgebyr på 1100 kr dersom du er en enkeltperson eller en småbedrift, og 6050 kr dersom du representerer en virksomhet med flere enn 20 årsverk. I tillegg må du betale et tilleggsgebyr på 325 kr pr krav dersom du har flere enn ti patentkrav. Enkelte norske oppfinnere velger også å innlevere rett til det europeiske EPO.
Hva koster saksbehandlingen i det første landet?
En sjelden(!) gang vil en patentsøknad kunne godkjennes slik den ble innsendt, men som regel vil du måtte være forberedt på noen runder med skriftveksling med patentmyndighetene. Patentmyndighetene vil da vurdere nyhet, oppfinnelseshøyde og formelle feil etter patentloven i det enkelte land/område, og du vil måtte svare ved å argumentere og/eller gjøre endringer. Dette kan det være svært vanskelig å få til på egenhånd. Patentrådgiveren din vil ha god erfaring med denne prosessen, som vil kunne koste mange titusener – avhengig av sak og hvor mange runder det blir. Men fordi saksbehandlingen typisk tar både måneder og år, vil disse utgiftene fordele seg utover i tid.
Hva koster det å videreføre patentsøknaden?
Et patent er en områdebegrenset rettighet – det gir deg rett til å hindre andre i å kommersielt utnytte oppfinnelsen din i et gitt land eller en gitt jurisdiksjon. Du må derfor bestemme deg for hvor du ønsker å beskytte oppfinnelsen din. Dette vil være helt avgjørende for kostnadene dine. Hvis du har innlevert en første søknad i Norge, vil du innenfor et år kunne videreføre denne til andre land/jurisdiksjoner, slik som PCT, EPO, eller direkte inn i enkeltland.
Den vanligste ruten for norske oppfinnere er å innlevere i PCT i løpet av det første året etter innlevering i Norge. Denne internasjonale ruten vil være et godt valg dersom du ser for deg å ha patent i en rekke land, både europeiske og ikke-europeiske. Innleveringskostnader er typisk 30.000 - 60.0000 per land. Behandlingskostnader per land varierer en del, men er normalt fra 40.000 og oppover til over 100 000 kr totalt, fordelt over flere år. Man kan også videreføre en PCT-søknad til EPO. En stor fordel med PCT er at valget av land/jurisdiksjoner man ønsker beskyttelse i, ikke må tas før 30/31 måneder etter første innlevering. Dermed kjøper man seg lengre tid, som kan trengs til å se an markedet, skaffe investorer og kanskje få gjort et nytt søk og en patenterbarhetsvurdering. Dermed kan man få avklart situasjonen mer før de store kostnadene kommer for nasjonale patentsøknader.
Koster det noe å ha patent?
Ja, det gjør det – for å opprettholde patentet ditt må du betale årsavgifter i alle land du ønsker å fortsette å ha patent i. Årsavgiftene begynner flere steder – som i Norge og EPO – ved søknadens tredje år, og må betales så lenge du ønsker å opprettholde patentet, opp til 20 år. Disse avgiftene øker fra år til år; i Norge er den første årsavgiften 910 kr, mens den siste er 8450 kr.
Er det verdt det?
Det er ingen tvil om at det kan være dyrt både å søke om patent og å ha et patent. Derfor er det viktig å få hjelp av en patentrådgiver i vurderingsprosessen. En god rådgiver vil hjelpe deg å vurdere både om du i det hele tatt bør søke om patent, hvor og hvordan du eventuelt bør søke, og om patentet ditt er verdt å fortsette å betale på. Men selv om utgiftene kan være store, kan også inntektene bli langt større dersom oppfinnelsen din er verdifull. Med et patent sikrer du deg enerett til oppfinnelsen, noe som kan gi både konkurransefortrinn, sikkerhet og økt markedsandel, i tillegg til nye samarbeidspartnere og – sist men ikke minst – økte inntekter. Et patent kan bety å “være eller ikke være” for et lite firma, og kan fungere som en viktig praktisk og strategisk brikke. Så, er oppfinnelsen verdifull vil svaret nesten alltid være at ja, det er verdt det – hvis du gjør de riktige valgene underveis.
Denne artikkelen er basert på en artikkel skrevet av Hanne Bonge-Hansen
Kontakt oss i dag
Ta kontakt for en uforpliktende samtale med en av våre rådgivere. En av våre advokater og patentingeniører svarer raskt og gir deg gjerne et oversiktlig prisestimat.
Kontakt oss