IKT

Hvorfor er IPR viktig?

IPR er viktig for å beskytte det som skapes av intellektuell verdi i et selskap. Innenfor IKT vil ofte store deler av et selskaps verdi være fundert på intellektuell kapital, og det vil være mindre verdier som ligger i eiendom og maskinpark. Det stilles derfor særlige krav til å beskytte nettopp den intellektuelle kapitalen slik at den ikke forsvinner ut sammen med produkter eller produktutviklere. Innenfor produksjonssektoren kan dette stille seg noe annerledes, mens det innenfor programvare er slik at hele selskapets verdi kan være fundert på intellektuell kapital.

Det er viktig å ha en gjennomtenkt IP-strategi for egen beskyttelse og for ikke å krenke andres rettigheter. Patentprosessen vil i seg selv også kunne gi innsikt i hva som finnes av teknologi på området og således kunne forebygge krenkelse av andres rettigheter.

Innenfor Telecom vil ofte programvare spille en sentral rolle; noe programvare er patenterbar i visse sammenhenger i visse jurisdiksjoner, mens den samme programvaren ikke er patenterbar i andre jurisdiksjoner. Innenfor IKT er standardisering viktig. Standardisering fører til utstrakt lisensiering og dermed behov for avtalenettverk. Noe programvare er patenterbar i visse kontekster i visse jurisdiksjoner mens dette ikke er tilfelle i andre jurisdiksjoner, og tilsvarende forhold kan gjøre seg gjeldende hva angår «freedom to operate». I alle disse tilfellene, og også ved import av produkter eller tjenester og ved produktutvikling, er det viktig å vurdere egne og/eller andres immaterielle rettigheter.

Kan man patentere dataprogrammer?

Å patentere eller ikke patentere er et spørsmål en må ta stilling til. Patentering innenfor IKT-sektoren er kontroversielt, men like fullt svært viktig. Uavhengig av ens eget syn på patentering: Arbeider man innenfor et kreativt område som IKT, så er det viktig å ha kunnskap om patentering, fordeler og ulemper ved patentering, hemmelighold, standarder, åpen kildekode med mer for å kunne fatte riktige strategiske valg.

Elektronikk

I sin snevreste forstand beskjeftiger elektronikken seg med å styre elektroner. Dette gjøres ved signabehandlingskretser av aktive og passive typer. Alt IKT-utstyr vil omfatte elektronikk, og utviklingen mot IoT, AI, ML og VR medfører i realiteten en «elektronikkifisering» av nær sagt alt man har rundt seg. Elektroniske komponenter og systemer er i dag en integrert del av vår hverdag, og omfatter alt fra mikroelektronikk-kretser til kraftelektronikk – alt fra biler til underholdningsprodukter og leketøy.

Kommunikasjon

Produsenter av telekommunikasjonsutstyr er avhengige av å kunne beskytte sine produkter. Innen Telecomsektoren er samarbeid om standardisering av teknologi mellom aktører vanlig. Standardisering av kommunikasjonsprotokoller og utvikling og arbeid innenfor standardiseringsgrupper stiller helt spesielle utfordringer hva angår rett til å utnytte oppfinnelser. Det er nettopp innenfor Telecom at FRAND-kontrakter finner sin opprinnelse. FRAND- eller RAND-kontrakter eller lisensavtaler vil ofte kreves av standardiseringsorganisasjoner, og det er viktig å ha kunnskap om dette ved utvikling innenfor Telecom.

Telecom brer seg ut og inkluderer signalbehandling, bearbeiding og kommunikasjon av data, enkelte ganger som en del av «the Internet of Things» (IoT), men også for AI og VR/AR. 4G-kommunikasjon og kommende plattformer slik som 4G+, 5G, D2D (Device-to-Device), VM (Virtual Machines) og grensesnittet mellom brukere og apparater kan omfattes av Telecombegrepet. Apparater blir i større og større grad «på nett», data samles inn, det måles og det beregnes lokalt i apparater eller i «skya». IoT er allestedsnærværende. Nye løsninger utvikles via grensesnitt for maskinlæring, nevrale nettverk, AI, Virtual og Augmented Reality.

Datakommunikasjon inkluderer mange av de samme problemstillinger som Telecom.

Standardisering er også viktig innenfor datakommunikasjon, og IoT D2D AI og VR kan ha like stor relevans innenfor datakommunikasjon som for Telecom.

Data

Programvareutviklere opererer innenfor et område som er spesielt komplisert opphavsrettslig så vel som patentrettslig. Patentering av programvare er ikke harmonisert over landegrensene, og det kreves solid erfaring for å velge rett strategi ved beskyttelse av programvare. Det må tas stilling til patentering kontra alminnelig opphavsrettslig beskyttelse av kildekode, alternativt kan man vurdere å beskytte programvaren så langt det er mulig gjennom hemmelighold – bedriftshemmeligheter.

Hva kan patenteres? Vil all kildekode automatisk beskyttes gjennom opphavsretten? Hvordan stiller dette seg når programvaren utvikles i team? Hva med lisenser, «open source, copyleft» hvilke rettighetsforhold gjelder og hvilke plikter har programmereren ved bruk av open source/copyleft-lisenser? Hvilke rettighetsforhold gjelder når programvaren er helt eller delvis utviklet ved bruk av kunstig intelligens, hva med krenkelse av andres rettigheter der programvaren utvikler seg selv? Dette er blant de mange spørsmålene som kan oppstå innen fagområdet.

Bransjeaktører

Bransjeaktørene innenfor IKT er mangfoldige; rent teknisk omfatter de maskinvareutviklere og programvareutviklere i sin bredeste forstand. Maskinvare i dag kan imidlertid ikke sees på isolert fra programvare, idet elektroniske komponenter ofte er programmerbare. Maskinvare kan utvikles innenfor mange typer miljøer, mens produksjonen gjerne krever kostbare produksjonsfasiliteter.
Sensorikken er nær sagt allestedsnærværende, ikke minst som følge av IoT. Utvikling av sensorer krever kunnskap om materialteknologi, fysikk, matematikk og produksjonsteknologi.
Tradisjonelt forbindes utvikling innenfor «Telecom» med multinasjonale telekommunikasjonsselskaper; i dag utvikles IoT apparater av store og små produksjonsbedrifter, likeså er det et levende miljø for alt som er «på nett» blant studenter. Programvare blir viktigere og viktigere innen telekommunikasjonssektoren. Programvare utvikles av studenter i prosjekter, det utvikles av multinasjonale selskaper for styring av prosesser, maskiner og tjenester. Noe programvare vil ha lang levetid, annen programvare kan ha en svært kort levetid. Noe programvare er en blanding av egenutviklet og «ferdiglaget» open source programvare. Innenfor bransjen er det utbredt med tjenesteutsetting, noe som kan gjøre det krevende å ha kontroll på rettighetsforhold og «freedom to operate». Hvilke beskyttelsesmekanismer som velges må sees i lys av oppfinnelsens karakter, oppfinnelsens levetid, hvem som er utvikler og hvilke aktører som finnes innenfor det aktuelle området.

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bryn Aarflot vil kunne anbefale IPR-strategi som er tilpasset en produktportefølje og utviklet med hensyn på marked, levetid og patenterbarhet. Vi har lang erfaring innenfor IKT, som saksbehandlere hos patentmyndigheter, fra industrien og som patentrådgivere. Flere av patentrådgiverne innenfor IKT har aktive roller innenfor fagmiljøet, og de står bak studier for internasjonale organisasjoner innenfor fagfeltet. Bryn Aarflot kan hjelpe deg med å finne utviklingsmuligheter, basert på vår kjennskap til hva som finnes i markedet og ved hjelp av de tekniske verktøy vi har til rådighet for å kartlegge utviklingsmuligheter så vel som «freedom to operate» muligheter.