Vi søker kritiske klienter! Ti tips for valg av IP-rådgiver

Mitt navn er Alexander J. Bjørnå. Jeg har jobbet i mange år som rådgiver i IP-bransjen samt 15 år i industrien, og IP-management og ledelse er en del av mitt DNA. Årene mine i industrien lærte meg ikke bare hvor verdifulle immaterielle rettigheter kan være, men også hva som er viktig å huske på når man skal velge IP-rådgiver.

En av de største utfordringene for de aller fleste selskaper er å finne de riktige hodene. Dette gjelder ikke bare de ansatte, men også eksterne rådgivere. Mye har blitt skrevet om teamet i faglitteraturen, og mange av dagens store bedriftsledere peker jevnlig på at det er sentralt at man finner ansatte og rådgivere som er like smarte eller smartere enn man selv er. Personlig tror jeg det er avgjørende å finne en rådgiver som kommersielt og strategisk er minst like «smart» som en selv. Under har jeg listet opp noen konkrete punkter som kan gi veiledning for hva en dyktig IP-rådgiver bør oppfylle:

1. Fokus på verdiskaping

«Ja, ja, men verdi er jo et relativt begrep» var ofte svaret jeg fikk i møte med eksterne IP-rådgivere da jeg jobbet i industrien. Det er jo i og for seg korrekt, men det hjalp meg lite med å ta avgjørelsen om firmaet skulle investere 0,5-1 millioner kroner i neste patentsøknad. Jeg ville ha svar, så jeg spurte konkret hvilken verdi IP-rådgiveren kunne tilføre vår bedrift. Ofte ble det stille, men noen ganger fikk jeg nyttige tilbakemeldinger. Så, mitt første tips er å stille følgende spørsmål til rådgiveren «Hvilke verdier vil du kunne skape for min bedrift?». Da bør rådgiveren ha et godt svar.

2. Bruk en rådgiver med internasjonalt mindset

De beste IP-rådgivningsfirmaene i Norge har store internasjonale og nasjonale IP-nettverk, og ikke minst et internasjonalt mindset. Skal man arbeide med IP innser man raskt at Norge er lite, og at rettigheter må sikres eller klareres internasjonalt også. Det å ha en rådgiver i ryggen som vet hvilken agent man skal bruke i Kina, eller hvem som gode på klareringssøk i USA, er viktig. Det er også viktig at rådgiveren er vant til å jobbe på tvers av landegrensene, og at han eller hun har god kunnskap om andre lands regler og IP-systemer.

3. Teknologikunnskap hos patentkonsulenten

De fleste av oss som jobber i IP-bransjen har vært i møter hvor informasjonen som gis til klienter kan oppleves som utilgjengelig for dem. Ofte er dette helt naturlig, nettopp fordi IP er ukjent terreng for mange. En viktig del av vår rolle som rådgivere blir dermed å sette kunden inn i et meget komplekst fagfelt. Slik skal det dog ikke være motsatt vei, når klienten forteller om sin teknologi. Det er klart at IP-rådgiveren ikke kan være 100% oppdatert på alle teknologiske områder (og vi snakker tross alt ofte om nye oppfinnelser som ingen har fått kjennskap til tidligere), men han eller hun bør forventes å ha en god forståelse for klientens fagfelt.

4. Proaktivitet vs. reaktivitet fra IP-rådgiveren

Et stort problem blant rådgivere eller patentkonsulenter generelt, ikke bare innen IP, er at mange jobber reaktivt. Dette betyr at klienten selv identifiserer problemstillinger og muligheter, for så å formidle disse til rådgiveren som svarer rådgivende. Problemet med denne tilnærmingen er at det ofte kreves en viss ekspertise for å kunne identifisere slike problemstillinger. Med en reaktiv prosess vil store verdier ganske sikkert kunne gå tapt underveis. Innen IP kan en slik reaktiv tilnærming dessuten kunne føre til massive kostnader. Et klassisk eksempel er en rettssak i USA, som typisk koster flere titalls millioner kroner. Slike risikoer ønsker man å avdekke på forhånd – gjennom en proaktiv holdning. Viktig her er også at bedriften skaper rom for rådgiverens proaktivitet, slik man har en felles grobunn for proaktiv håndtering av immaterielle rettigheter.

5. Rådgivning vs. oppdragsbasert utførelse av oppgaver

Ta en god skatterådgiver som eksempel: Av en slik ekspert forventer man å få gode råd for å håndtere skatten og – ikke minst – for å unngå å havne i fremtidige uheldige situasjoner. En god IP-rådgiver bør følge akkurat samme mønster. I tillegg bør en god IP-rådgiver også tenke «IP-multidisiplinært». Det betyr at man ikke bare bør tenke patentrett, men også trekke inn andre typer IP, eksempelvis varemerker, design og opphavsrett. Helhetlig IP-rådgivning er nøkkelen til en optimal utnyttelse av bedriftens samlede rettigheter.

6. Undersøk om rådgiverfirmaet er anerkjent av andre kunder

Det finnes flere gode internasjonale priser og oppslagsverk som gjennom kundeintervjuer anbefaler de beste rådgivningsfirmaene i hvert land. Å benytte slike vil kunne gi nyttig kunnskap og innsikt om hvilke selskaper som har fornøyde kunder. Eksempler på anerkjente kåringer er:

WTR trademark Norway
MIP trademark Norway
iam patent 1000 Norway

7. Velg selskaper av en viss størrelse, med komplementære tjenester

Det å samarbeide med firmaer av en viss størrelse gir ofte mulighet til å kunne spille på flere eksperter med ulike ekspertiseområder. I Bryn Aarflot setter vi ofte opp team bestående av for eksempel en advokat som er ekspert på avtaler, en annen advokat som er ekspert på design og en patentrådgiver som er ekspert på fagfeltet til kunden. Synergiene her er uvurderlige, og 1 + 1 + 1 blir fort 10.

Å velge et IP-byrå som fungerer som en «One Stop Shop» er også lurt. Dette innebærer at IP-byrået tilbyr de aller fleste relevante IP-tjenester, herunder også gjerne komplementære tjenester som kommersialisering, verdifastsettelse, finansiering og så videre. En bred og god tjenesteportefølje utover vanlige IP-tjenester, samt attraktive samarbeids- og prismodeller skreddersydd til klientens behov, er også viktig ved valg av rådgiver.

8. Velg norsk

I min tid i industrien arbeidet jeg både med norske og utenlandske rådgivere. Mange, særlig innen akademia, valgte ofte internasjonale aktører, med varierende hell. I dag ville jeg ikke valgt en utenlandsk aktør med mindre jeg hadde en god og langvarig relasjon med vedkommende. Jeg mener at nærhet til hjemmemarkedet og forståelse av bedriften er viktig for kunne være en god IP-rådgiver som skal skape reell verdi. Dersom du «bare» skal ha skrevet en enkelt søknad på en bestemt måte, uten ytterligere rådgivning, kan utenlandske aktører derimot være rimelige og effektive.

9. Pris

Min personlige erfaring med tanke på pris er meget splittet. Jeg har jobbet sammen med byråer som priset fair, mens andre igjen fakturerte for hver minste detalj og ofte også altfor mye. Utfordringen er at man nesten må være IP-ekspert for å identifisere dette. For en uten denne spisskompetansen er det nesten umulig å se hvilke deler av fakturaen som skaper faktisk verdi og hvilke som er overpriset. Kost/nytte-betraktningen er sentral i denne settingen. Under fremgår noen konkrete tips for hvordan man kan komme til bunns i spørsmålet om man får det man betaler for:

Utfordre rådgiveren med tanke på alternative samarbeidsmodeller. Kanskje man kan bli enige om et årlig fast beløp?

Krev alltid bindende estimater, men gi rådgiveren mulighet til å øke estimatet ved forhåndsgodkjenning fra bedriften.

«Go shopping». Spør gjerne etter tilbud hos andre byråer.

Husk at billig ikke alltid er bra. Raske tilbakemeldinger, proaktivitet, gode rutiner og ikke minst høy kvalitet på arbeidet er minst like viktig som lav timesats.

10. Personlighet, samspill og tillit

Sist, men ikke minst, ett av de viktigste punktene i ethvert samarbeid: En god relasjon. Den beste fagkunnskapen, den største graden av proaktivitet og den hyggeligste prisen teller lite om man bare ikke klarer å samarbeide med en person. Jeg har selv opplevd møter med nedlatende konsulenter – lite er mindre verdiskapende enn det.

Så mitt siste og kanskje viktigste råd i valg av IP-rådgiver er derfor at du finner noen du samarbeider godt med, og som du har tillit til. Det høres kanskje banalt ut, men det er viktigere enn man tror.

Jeg kunne fortsette i det vide og det brede med flere tips og triks, men med de ti punktene over mener jeg at man når langt i å identifisere den riktige IP-rådgiveren.

Vi i Bryn Aarflot er 48 topp-motiverte IP-eksperter med fokus på å skape kommersielle verdier for våre klienter. Bryn Aarflot er flere ganger de seneste årene blitt kåret til Norges ledende firma innenfor immaterielt rettsvern (patent, varemerke, designrett, opphavsrett osv.), og vi fortsetter å bane vei for nye tanker og effektiv bruk av immaterielle rettigheter i en kommersiell setting.

Photo by Jon Tyson on Unsplash

Skrevet av Alexander Bjørnå.