Erfaring i generasjoner og nye ambisjoner

Rett før hun skulle på flyet for å delta på verdens største konferanse for IP-rettigheter fikk hun telefonen alle frykter.

- For litt under ett år siden, på vei ut døren, ringte telefonen. Jeg hørte legen si: «Du har brystkreft». «Ikke igjen?!» tenkte jeg, men før jeg visste ordet av det, var operasjonen booket og flybillettene avbestilt, forteller daglig leder og seniorpartner Kristine Aarflot.

Første gang hun gjennomgikk kreft var tilbake i 2011. Den alvorlige sykdommen satte spor og hun var sykemeldt nesten et helt år den gang. Cellegiften var tøff for tobarnsmoren.

- Men jeg jobbet litt imellom når jeg kunne, jeg trengte det og det var riktig for meg. Jeg hadde nemlig bestemt meg for at jeg skulle komme tilbake, og da var det like greit å følge med på sakene så godt jeg kunne, for jeg ville jo ha ansvaret for dem uansett når jeg ble frisk igjen, sier hun og mens hun kikker på advokatfullmektig Hanne Gisholt.

- Den andre gangen tvilte jeg heller ikke på om jeg skulle bli frisk. Jeg hadde bestemt meg for at jeg også denne gangen skulle overleve. Jeg var selvsagt redd og sliten, men klarte å holde motet oppe. Alt det spennende som skjedde på jobben hjalp meg også gjennom runde nummer to.

Hun har hele tiden vært åpen om sykdommen med de ansatte, og mener åpenhet er viktig som leder.

VEKST: - Behovet for vår kompetanse øker, særlig i takt med at flere selskaper blir bevisste på verdien av IP-rettigheter, sier daglig leder og seniorpartner Kristine Aarflot.

Generasjon Z

- Når man har en leder som er så åpen om egen sykdom, tror jeg at vi som kolleger kommer nærmere hverandre. Det gir en større forståelse, og jeg føler meg trygg på at dersom jeg selv skulle bli syk eller møte på utfordringer, vil jeg bli møtt med støtte og forståelse, sier Hanna.

Hun hadde jobbet litt på kontoret under studiene og er det man kan kalle generasjon Z, som stiller strenge krav til arbeidsgiverne om at både jobbinnholdet skal være interessant og at de også har en fritid og privatliv som skal ivaretas.

- Jeg jobber nok mindre overtid enn mange av vennene mine fra studiet gjør. Samtidig opplever jeg stor faglig frihet hvor jeg både har fått uttale meg i media og allerede etter kort tids ansettelse førte jeg min første sak for retten. Det er ting jeg vokser på, fortsetter hun.

Hun fikk mastergraden sin fra det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 2024 og er særlig interessert i patentrett. For avhandlingens tema fikk hun stipend fra NIR (Norsk Forening for Industriell Rettsbeskyttelse), og er et av flere unge talenter i Bryn Aarflots stall.

Yngstedame

De to damene ser på hverandre. Den ene begynte i firmaet på en tid hvor det var vanlig å ansette unge kvinner for å fylle kaffekopper og gjøre ærender, mens mennene dominerte advokat- og patentrådgiverbransjen.

Da Kristine begynte i firmaet var det faktisk en stillingskategori som het «yngstedame», som serverte kaffe og rundstykker og tilrettela for rådgiverne. Da Hanna begynte i 2024 var det over 70 % kvinner på jusstudiet ved UiO og hun jobber nå i et selskap hvor 75 % av lederne er kvinner og der flertallet av partnerne og kollegaene er kvinner. Begge ler.

Hanna er nå firmaets yngste og kvinne. Men der stopper også likheten med “yngstedame”-tittelen. Nå er det meritter som teller.

I IP-bransjen er det sammenslåinger og større kontorer som gjelder. Hos Bryn Aarflot har det ikke manglet på forespørsler fra ulike aktører som gjerne vil kjøpe den spesialiserte virksomheten.

- Da svarer vi alltid «nei». Vi er norske, og vi er partnereid. Det er vi stolte av, og sånn skal det forbli. Det er dette som er med på å gjøre oss til et så fint sted å jobbe, med gode karrieremuligheter for de flinkeste hodene. Vi kan også tenke langsiktig, istedenfor kortsiktig profitt og ta vare på våre ansatte slik at de kan bli her lenge, forteller Kristine.

Samtalene med oppkjøpshungrige aktører har aldri kommet særlig langt, men i en bransje hvor flere av konkurrentene innenfor patenter og IP har forsvunnet eller blitt kjøpt opp av andre, ligger det i kortene at kontoret blir vurdert som attraktivt.

Med samme navn som firmaet og fjerde generasjon som jobber innen IP, og tredje generasjon i firmaet, er det mye historikk og ansvar som hviler på Kristines skuldre.

- Jeg har ikke arvet denne stillingen altså, hvis det er det du lurer på, sier Kristine og ler.

Det var bestefaren hennes, patentingeniøren Harald Aarflot, og hans svoger Tom Bryn som etablerte firmaet tilbake i 1947. Begge hadde mange års erfaring som konsulenter innen industrielt rettsvern før de stiftet firmaet Bryn & Aarflot i 1947. I 1962 ble selskapet omorganisert til et aksjeselskap og i 1998 ble det omformet til et partnerdrevet og –eid aksjeselskap, som det fremdeles er i dag.

HISTORIE: - Min oldefar, Alfred Jørgen Bryn, stiftet et av Norges første patentkontorer, sier seniorpartner Kristine Aarflot mens hun viser frem noen av fagbøkene han skrev.

- Jeg hadde egentlig ikke planer om å jobbe hele karrieren i Bryn Aarflot, men jeg fikk min første faste jobb her og siden har jeg aldri sett meg tilbake. Hun startet som varemerkerådgiver og senere ble hun leder av varemerkeavdelingen. Hun har vært daglig leder i Bryn Aarflot siden i 2009. Som mellomleder og daglig leder har hun vært kvinnelig toppleder i over 20 år i en bransje som har vært preget av svært mange menn på toppnivå.

Selv har hun opplevd situasjoner der kunder og kontakter har sittet stille i møter og ventet på «sjefen», uten å forstå at hun allerede sitter i samme møterom som dem. Til tross for slike episoder, har hun for det meste opplevd å bli behandlet likt som sine mannlige kolleger.

- I Bryn Aarflot har vi alltid gått foran. Vi hadde Norges første kvinnelige patentrådgiver, og allerede før meg hadde vi en kvinnelig daglig leder. Denne fremoverlente kulturen sitter dypt, tror jeg. Og det handler ikke bare om likestilling; vi er en arbeidsplass som kontinuerlig utvikler oss og omfavner nye utfordringer. Teknologi er et annet, godt eksempel, forklarer hun.

Firmaet har investert i egne AI-modeller for å effektivisere arbeidet. Modellene hjelper dem med analyser, dokumentbehandling og prosesser som tidligere har vært tidkrevende.

- Her ligger vi langt fremme og med teknologien får vi frigjort mer tid til å jobbe strategisk for kundene våre. Dette er helt nødvendig for oss for å være konkurransedyktige. Dette er et sted hvor vi både investerer i teknologi og mennesker. Målet er å bygge et selskap som står sterkt i minst 80 år til, forteller Kristine.

Ambisiøs

Som i så mange bransjer hvor man både skal fakturere og drive salg, er det et mål for mange av de unge at de en dag skal komme inn på eiersiden.

- Her skal jeg bli partner, det er min ambisjon, sier Hanna og ser på Kristine.

- Her er det kortere partnerløp enn hos de andre advokatkontorene, svarer Kristine. Her kan du bli partner mens du er ung. Det er noe vi er bevisste på. Absolutt!

KARRIERERÅD: - Følg interessene dine, og gjør det du synes er gøy. Da blir du god. Og viktigst av alt – jobb et sted hvor du kan se deg selv i mange år, ikke bare de neste fem, sier daglig leder og senior partner Kristine Aarflot hos Bryn Aarflot til advokatfullmektig Hanna Gisholt.

Både blant studentene og de unge ansatte diskuteres det mye om hvor mye du skal jobbe og hva som skal til for å få suksess i bransjen, samtidig som man også vil ha fritid.

- Her opplever jeg at det er en selvfølge at man har et liv ved siden av. Og du skal kunne både ha spennende klienter og ha en karrierestige uavhengig av hva slags familievalg du gjør, enten om du velger å få barn eller ikke, sier Hanna.

Under utdannelsen fikk hun et attraktivt stipend og hadde muligheter til å begynne hos flere kjente advokatfirmaer hvor det forventes at du jobber mye overtid, men valgte likevel IP-byrået.

- Som selskap må vi se på helheten og ta hensyn til den ansattes livssituasjon. Jeg har jo selv vært der og har to barn. En moderne arbeidsplass må tilpasse seg den ansattes livssituasjon - her har vi gode ordninger og et godt miljø, og det er ikke sånn at vi er skeptiske til å ansette kvinner i 30-årene av frykt for lange permisjoner, snarere tvert imot, legger Kristine til.

Skrevet av Nikolaos Farmakis
Foto av Janne Møller-Hansen