OpenAIs overgang fra forretningshemmeligheter til patentbeskyttelse

OpenAI, en ledende aktør innen kunstig intelligens (AI), har historisk sett beskyttet sine teknologiske fremskritt gjennom forretningshemmeligheter. Imidlertid indikerer nylige utviklinger et stort strategisk skifte mot patentbeskyttelse. Vi utforsker konsekvensene av dette skiftet og den potensielle innvirkningen på virksomheter, fra små oppstartsbedrifter til store selskaper.

Fra ideell til kommersiell

I 2022 ble OpenAI et kjent navn med lanseringen av ChatGPT, en stor språkmodell (LLM) som kan generere menneskelignende tekst. OpenAI startet imidlertid som en ideell organisasjon i 2015 med mål om å utvikle sikker og fordelaktig AI for menneskeheten. Siden da har OpenAI tatt skritt mot en mer kommersiell modell ved å opprette sitt profittbaserte datterselskap, OpenAI Global, LLC. Microsoft har investert omtrent 13 milliarder dollar i OpenAI, og det ryktes at OpenAI planlegger en full overgang til en profittbasert modell. En overgang fra forretningshemmeligheter til en patenttung IP-portefølje vil definitivt passe godt inn i dette profittbaserte skiftet. Se vårt webinar for å finne ut mer om forretningshemmeligheter her.

Forretningshemmelighetstilnærmingen: Hva er fordelene og ulempene?

Forretningshemmeligheter har tradisjonelt vært OpenAIs foretrukne metode for å beskytte sin IP. Eksempelvis, mens ChatGPT har demokratisert bruken av AI ved å gjøre den tilgjengelig i naturlig språk, er lite kjent om de teknologiske detaljene som gjør den så vellykket.

Fordelene med forretningshemmeligheter inkluderer:

1. Beskyttelse for ubestemt tid: Forretningshemmeligheter kan beskytte teknologier på ubestemt tid, forutsatt at de forblir konfidensielle.

2. Ingen krav om offentliggjøring: Selskaper kan holde sine innovasjoner skjult for konkurrenter, og unngå obligatorisk offentliggjøring som kreves av patenter.

3. Kostnadseffektivt: Å opprettholde en forretningshemmelighet er mindre kostbart enn å få og håndheve et patent, som kan innebære betydelige forhåndskostnader og løpende vedlikeholdsavgifter.

Imidlertid kommer det å lene seg på forretningshemmeligheter med betydelige risikoer:

1. Reverse engineering: Konkurrenter kan lovlig omvendt utvikle et produkt og gjenskape teknologien, og dermed omgå beskyttelsen av forretningshemmeligheter. Hvis noen finner ut hvordan de skal kopiere viktige aspekter av din innovasjon, er det vanskelig å stoppe dem i å bruke den.

2. Risiko ved gjennomtrekk: Ansatte med tilgang til sensitiv informasjon kan utilsiktet eller bevisst avsløre forretningshemmeligheter, noe som kan føre til et potensielt tap av IP-beskyttelse. I områder med begrensede talentmasser, som maskinlæring, kan dette være spesielt farlig.

3. Håndhevelsesutfordringer: Å bevise misbruk av forretningshemmeligheter i retten er vanskelig, og de juridiske rettsmidlene kan være mindre effektive sammenlignet med patentinngrepssaker.

Hvorfor det strategiske skiftet til patentbeskyttelse?

OpenAIs beslutning om å dreie mot patentbeskyttelse kan reflektere den økte konkurransen i AI-bransjen, og behovet for mer håndhevbare IP-rettigheter. Metas LlaMA3, Googles Gemini 1.5 og Anthropics Claude 3 er bare noen eksempler på kjente LLM-er i det samme konkurransemarkedet.

Patenter tilbyr flere strategiske fordeler:

1. Eksklusive rettigheter: Patenter gir OpenAI eksklusive rettigheter til sine innovasjoner i en bestemt tidsperiode, vanligvis 20 år, og forhindrer konkurrenter fra å bruke, selge eller lisensiere lignende teknologier.

2. Sterkere juridisk håndhevelse: Patentrettigheter er enklere å håndheve i retten, og gir et mer robust forsvar mot inngrep.

3. Inntektsgenerering: Man kan profittere på patenter gjennom lisensiering eller salg, og de kan skape nye inntektsstrømmer og strategiske muligheter, spesielt gjelder det krysslisensieringsavtaler.

4. Verdsettelse: En EU-studie viste at oppstartsbedrifter med patenter øker sjansene for å sikre finansiering med over 600%. Les mer om virkningen av IP på verdivurderingen til oppstartsselskaper her.

Etter hvert som OpenAIs teknologier i økende grad integreres på tvers av bransjer, er en robust IP-beskyttelsesstrategi avgjørende for å opprettholde en konkurransefordel.

Patentbarhet av AI: En annen juridisk milepæl

De nylige patentene sikret av OpenAI understreker at AI-teknologier faktisk er patenterbare, forutsatt at de oppfyller de nødvendige vilkårene nyhet, oppfinnelseshøyde og industriell anvendbarhet. Samtlige av OpenAIs patenter viser at AI-systemer, spesielt de som involverer komplekse algoritmer, maskinlæringsmodeller og innovative anvendelser av disse modellene, kan beskyttes under patentlovgivningen.

Disse patentene, innlevert i USA i 2023, dekker AI-drevne teknologier fra tekst- og bildegenerering og redigering til kodegenerering til integrasjon med eksterne systemer. Disse patentene bekrefter at AI, når det brukes på nye og ikke nærliggende måter, oppfyller patentbarhetsvilkårene, og bidrar til å sementere en juridisk presedens som kan påvirke fremtidige AI-relaterte patenter. Hvis du er spesielt interessert i OpenAIs patenterte teknologier, kontakt meg for en mer inngående gjennomgang!

Rask patentering og forventede europeiske søknader

Et av de mest fascinerende aspektene ved OpenAIs nye tilnærming, er fokuset på rask patentering. Tradisjonelt kan det ta 3 til 5 år å få et patent meddelt, men OpenAI har valgt å forfølge en akselerert prosess. Dette innebærer ofte å innlevere direkte nasjonale søknader uten å kreve prioritet, noe som kan resultere i en meddelelse på under ett år.

Alle de publiserte søknadene fra OpenAI er amerikanske saker, og ni av disse er allerede meddelt. Noen av disse ble meddelt så raskt som ni til ti måneder etter innlevering. Denne strategien kan tyde på at OpenAI har til hensikt å håndheve sine patenter eller bruke dem som forhandlingsbrikker i lisensieringsdiskusjoner.

Gitt at disse patentene ble innlevert i USA gjennom 2023, er det rimelig å forvente at tilsvarende internasjonale (PCT) eller europeiske patentsøknader (EPO) enten er i gang eller vil bli innlevert snart. Patentsøknader publiseres vanligvis 18 måneder etter innleveringsdatoen, så vi forventer at de internasjonale ekvivalentene vil bli publisert senere i 2024 og inn i 2025.

Hvis du vil utforske muligheten for akselerert behandling av din patentportefølje, kontakt oss her.

Sannsynligheten for at OpenAIs patenter blir meddelt av EPO er vanskelig å estimere, da de kan møte strengere gransking og bli møtt med krav om endringer. EPO er kjent for sin strenge tilnærming til AI-relaterte patenter, spesielt med å vektlegge oppfinnelseshøyde og teknisk bidrag utover abstrakte algoritmer. Mens OpenAIs patenter, som involverer komplekse maskinlæringsmodeller og innovative anvendelser, har et sterkt grunnlag for patentbarhet, kan EPO kreve justeringer av kravene for å klargjøre deres tekniske effekter. Av denne grunn er det, selv om disse patentene sannsynligvis vil bli innvilget, sannsynlig at noen krav må snevres inn eller endres for å oppfylle EPOs strenge standarder.

For organisasjoner og bedrifter i Europa, inkludert i Norge og Storbritannia, vil disse kommende patentene ha betydelige implikasjoner. OpenAI har markedsrekkevidden og økonomien til å potensielt søke beskyttelse i mange land involvert i AI, hvilket betyr at disse patentene sannsynligvis vil utvides til Norge også. Selskaper som opererer innen AI bør være forberedt på å navigere i dette nye landskapet, og vurdere hvordan disse patentene kan påvirke deres drift, frihet til å operere, og potensial for samarbeid eller lisensiering.

Innvirkning på AI-markedet og forskningsøkonomien

Hvis patent på disse teknologiene blir meddelt over hele Europa de kommende årene, vil det potensielt ha en bølgeeffekt over AI-markedet og den bredere forskningsøkonomien.

En så sterk patentportefølje kan:

1. Drive innovasjon: Ved å sikre patenter, oppmuntrer OpenAI til videre innovasjon ettersom konkurrenter og samarbeidspartnere streber etter å utvikle nye, ikke-krenkende teknologier.

2. Påvirke markedsdynamikk: OpenAIs patenter vil sette nye standarder i AI-markedet, potensielt heve inngangsbarrierene for mindre konkurrenter eller fremme samarbeid gjennom lisensieringsavtaler.

3. Forme forskningsretninger: Patentene kan styre akademisk forskning og industriell forskning mot uutforskede områder, spesielt de som ikke dekkes av OpenAIs IP. Dette kan føre til økt spesialisering og differensiering i AI-forskning.

For bedrifter i Europa, og over hele verden, presenterer disse utviklingene både utfordringer og muligheter. På den ene siden kan patentene begrense bruken av visse AI-teknologier, og kreve nøye analyser av freedom to operate før lansering av nye produkter eller tjenester. På den andre siden skaper disse patentene muligheter for lisensieringsavtaler, joint ventures eller FoU-samarbeid med OpenAI, som gjør det mulig for organisasjoner å utnytte banebrytende AI-teknologi uten å utvikle dem uavhengig.

Det er også en flott mulighet til å utforske tidligere skjult teknologi når patentene blir offentlige – en viktig hjørnestein i patentsystemet over hele verden er evnen til å forstå og lære av nye oppfinnelser!

Hva er de strategiske hensynene for bedrifter?

Bedrifter og organisasjoner i AI-sektoren, både store og små, bør vurdere følgende strategier som svar på OpenAIs voksende patentportefølje:

1. Patentlandskap og freedom to operate: Gjennomfør grundige analyser av patentlandskapet for å forstå omfanget av OpenAIs patenter og identifisere områder med potensielle krenkelsesrisikoer eller innovasjonsmuligheter.

2. Utvikling av IP-portefølje: Fokuser på å bygge en sterk IP-portefølje ved å innlevere patenter for nye og oppfinnsomme AI-teknologier, og sikre beskyttelse og økt forhandlingskraft i forhandlinger.

3. Samarbeid og lisensiering: Utforsk muligheter for å lisensiere patenterte teknologier fra OpenAI eller samarbeide om joint ventures som utnytter begge parters styrker.

4. Forskning og utvikling: Invester i FoU for å innovere rundt eksisterende patenter, og potensielt skape nye teknologier som komplementerer eller forbedrer OpenAIs tilbud.

Konklusjon

OpenAIs overgang fra å stole på forretningshemmeligheter til å bygge en omfattende patentportefølje markerer en betydelig utvikling i deres IP-strategi. Dette skiftet understreker ikke bare patentbarheten av AI, men legger også grunnlaget for et mer konkurranseutsatt og innovativt AI-marked. For organisasjoner og bedrifter i Europa, inkludert de i Norge, presenterer dette både utfordringer og muligheter. Ved å holde seg informert og strategisk tilpasse seg dette utviklende landskapet, kan bedrifter posisjonere seg for å trives i den raskt voksende AI-økonomien.