Kopiering av smykker og klær – umulig å gjøre noe med?

Tilfeller av påstått plagiat

Det dukker stadig opp saker i media om designere som opplever at deres kreasjoner er blitt kopiert eller etterlignet. TV2 omtalte tidligere i år saken der Bianca Ingrosso og Ani Jewels valgte å stanse lanseringen av en ny klokke, etter anklager fra Cartier om etterligning av en av deres ikoniske design.

Også norske designere har opplevd å bli kopiert. I 2023 mente Cathrine Børter bak smykkemerket Pearl Octopussy at Mango hadde kopiert deres design. Også Kaja Høglund bak klesmerket Murlong Cres har opplevd å bli kopiert av «fast fashion-giganter». For uavhengige designere er det viktig å bevare det unike i designen de skaper, og en masseproduksjon av «samme design» kan være svært skadelig.

Cartier må anses å ha både evne og vilje til å forfølge det de mener er kopiering av deres design. Men hva med designere som ikke har like store muskler som Cartier, står man helt maktesløs?

Det slike saker ofte strander på er ulike påstander om kopiering og inspirasjon. Den som påstås å ha kopiert svarer at de selv har skapt designen, og som opphavsmann ser man for seg skyhøye advokatutgifter å få saken løst. For det første må man bevise at den annen part har kopiert, og for det andre vil det koste altfor mye å stanse kopieringen, særlig dersom motparten allerede har butikker og leverandører over hele Europa.

Fordelene med designregistrering

Det er her designregistrering kommer inn. Med en relativt beskjeden investering kan man sikre seg enerett til designen i Norge og hele EU. I motsetning til opphavsrett, som krever bevis for etterligning, tilbyr designregistrering en objektiv sikring. Den beskytter utseendet til et produkt, noe som betyr at hvis et annet design ser likt ut eller gir det samme helhetsinntrykket, kan det betraktes som en kopiering av det registrerte designet.

Denne formen for beskyttelse er spesielt verdifull fordi den letter bevisbyrden. Designere trenger ikke å demonstrere at noen har etterlignet deres arbeid; det er nok å vise at designene, dvs. produktene, er like. Dette kan spare tid, ressurser og emosjonell energi i juridiske tvister.

Hvis man har EU-designregistrering så kan man be om pan-europeisk forføyning hvis motparten ikke etterkommer et krav, dvs. man kan oppnå er forbud mot tredjeparts bruk av designen i hele Europa. Dette er en enklere, og billigere, måte å stanse en motparts bruk av egen design, enn å føre enkeltsaker basert på anførsler om kopiering i de ulike landene.

Videre kan man, hvis man har en designregistrering, markedsføre at man har enerett til designen, ved bruk av D-symbolet. Ved bruk av dette symbolet så kan man allerede fra lansering signalisere til markedet, særlig de store kommersielle aktørene, at man har en enerett som man vil forfølge, dersom noen kopierer.

Konklusjon: En klok investering

For designere er registrering av design ikke bare en juridisk formalitet; det er en strategisk investering i deres kreative fremtid. Det gir trygghet og et solid grunnlag for å forsvare deres arbeid mot etterligning. Etter hvert som markedet blir stadig mer konkurranseutsatt, er det viktigere enn noen gang å sikre at dine design er beskyttet. Designregistrering er et proaktivt skritt som kan sikre din kreative arv og sørge for at ditt harde arbeid blir anerkjent og respektert.