Hvordan skille gull fra gråstein i IP-porteføljen

Gull eller gråstein?

For å vite om rettighetene utgjør gull eller gråstein må vi først gå på skattejakt. Vi må lete etter gullet som er sentralt for bedriftens forretningsmodell og verdiskapning, samtidig som vi må se etter gråstein som kanskje ser ut til å glinse i sola, men som egentlig bare koster ressurser uten å skape særlige verdier.

Spesielt jakten etter den store andelen patenter som skaper mindre enn 3 millioner kroner i verdi er det viktig å identifisere og vurdere, slik at man ikke betaler gode penger for patenter som ikke kan rettferdiggjøre utgiftene. Et patent kan fort koste opp mot en million kroner over en 20 års beskyttelsesperiode, uansett hvilken verdi patentet har for selskapet. Dermed vil kostnadene knyttet til en slik prosess ikke være avgjørende for om man har et superpatent eller en tapspost i porteføljen.

Alminnelig fornuft taler for at man kvitter seg med tapsprosjekter eller ressurser som ikke skaper verdier, men med immaterielle verdier er det gjerne litt annerledes. Det kan være vanskelig å eliminere patenter og varemerker uten verdi fordi man i det lengste både håper og tror at det finnes interessenter som vil ønske å betale for lisensiering eller oppkjøp av rettighetene.

Mens man venter på at slike interessenter skal dukke opp løper kostnadene. Dessuten ser vi at selve prosessen med å finne mulige kjøpere eller lisenstakere ofte ender med at vinningen går opp i spinningen.

Selvsagt finnes det også gull i mange porteføljer der man kanskje ikke har innsett verdien av rettighetene eller der verdien ikke ennå har blitt realisert. Disse rettighetene må ikke bare identifiseres, men også pleies gjennom optimalisert ressursbruk, herunder styrking av rettighetene samt synkronisering med bedriftens forretningsstrategi.

Arbeidet med å grave frem og skille gull fra gråstein er dermed et sentralt utgangspunkt for strategisk bruk av immaterielle rettigheter og kostnadskontroll. Det er viktig å understreke at dette arbeidet ikke bare gjelder for bedrifter med store immaterielle porteføljer, men også for selskaper som har få rettigheter.

Hva kan man gjøre?

Mye kan man faktisk gjøre selv. Under har vi satt opp en punktvis liste som kan følges i denne prosessen:

Steg 1 – Rydd i rekkene

En enkel, innledende tilnærming er å starte med å skaffe seg en oversikt over alle rettigheter som finnes i bedriften. Deretter bør man ta en grovvurdering av hvilke rettigheter som er eller kan bli viktige for bedriften, identifisere mulige svakheter og hvilke rettigheter man ikke lenger har bruk for. For å avgjøre hva man ikke lenger har bruk for kan én mulig tilnærming være å se på om man har brukt den aktuelle rettigheten de siste fem årene. Har man ikke det er kanskje sannsynligheten stor for at denne rettigheten ikke vil bidra til bedriftens kommersielle strategi eller skape inntekter de kommende fem år. Det finnes selvsagt unntak, men dette kan være et greit utgangspunkt for en slik ryddeprosess og vil uansett bidra til å skape et mer bevisst forhold til bedriftens rettigheter.

Steg 2 – Verdivurdering

Det finnes en rekke muligheter for å gjøre monetære verdivurderinger av patentporteføljer, blant annet online gratisverktøy som kan gi en innledende pekepinn på den generelle verdien for selskapet. For eksempel har den europeiske patentmyndigheten EPO utviklet online-verktøyet IP-Score som en hjelp til å evaluere patenter, teknologier og forskningsprosjekter. Med mer kunnskap om verdien til rettighetene i ryggsekken har man et mye bedre beslutningsgrunnlag for å optimalisere IP-bruken og redusere kostnadene.

Steg 3 – IP-strategi

Gjennomgang av porteføljen og verdivurdering av hver enkelt rettighet er statiske analyser der utfallet naturlig nok vil ha sammenheng med tidspunktet disse foretas. For å unngå å måtte gjenta steg 1 og 2 på jevnlig basis bør man dermed utarbeide en IP-strategi med et lengre tidsperspektiv. En slik strategi skal forankre IP-rettighetene i forretningsstrategien, og er kort forklart en langtidsplan for hvordan bedriften kan tjene mest mulig på en riktig utnyttelse av rettighetene. I tillegg vil en slik strategi øke bevisstheten i bedriften, noe som igjen kan være avgjørende for selve posisjonering i markedet.

Høres dette komplisert eller uoverkommelig ut?

Dette kan kanskje høres utfordrende ut, og mange ønsker derfor å benytte profesjonell bistand. Det kan også være en fordel at analysen foretas av en objektiv part for å unngå risiko for at vurderingene farges av affeksjon og personlige oppfatninger.

I Bryn Aarflot er høyt kvalifiserte og erfarne rådgivere klare til å hjelpe din bedrift med å skape verdier. Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Skrevet av Alexander Bjørnå.