Dom i saken mellom Dagens Næringsliv og Retriever om opphavsrett og markedsføringslovens supplerende beskyttelse

Sakens bakgrunn

Retriever har i mange år levert medieovervåknings- og analysetjenester til bedriftsmarkedet. Som kunde hos Retriever kan du blant annet betale for å få tilsendt nyhetsartikler om bestemte temaer, eller som inneholder særlige nøkkelord (f.eks. kundens eget foretaksnavn eller lignende). Retriever har i denne sammenheng trålet norske aviser for deretter å katalogisere og arkivere artikler for behandling og bruk i egne tjenester.

Retriever har i stor grad hatt avtaler med de enkelte avisene (herunder også DN) om bruk av deres redaksjonelle innhold, men de siste 10 årene har flere av disse avtalene opphørt som konsekvens av det radikalt endrede annonsemarkedet for avismediene. Avisene har i større grad behov for selv å ta betalt for eget redaksjonelt innhold, hvilket blant annet ledet til at det per 2017 ikke lenger forelå noen avtale mellom DN og Retriever om sistnevntes bruk av DNs redaksjonelle innhold.

Retriever laget derfor et system hvor det daglig ble skrevet manuelle sammendrag av artiklene i DNs papiravis, som deretter ble benyttet i Retrievers tjenester. DN var av den oppfatning at dette var i strid med både åndsverksloven, varemerkeloven og markedsføringsloven, og tok i 2018 ut søksmål mot Retriever med krav om at praksisen måtte opphøre, samt erstatning. Saken har trukket ut i tid på grunn av en rekke prosessuelle spørsmål som måtte avklares, men 7. desember 2020 forelå altså dommen fra Oslo tingrett hvor DN langt på vei får medhold og tilkjennes et vesentlig erstatningsbeløp.

Rettens vurdering

Av generell interesse fra en lang dom kan nevnes at Oslo tingrett – under tvil – finner at Retrievers bruk av sammendragene ikke er i strid med opphavsretten, men at Retriever likevel har handlet i strid med markedsføringsloven § 25 om god forretningsskikk.

Etter en drøftelse rundt spørsmålet om i hvilken grad den enkelte nyhetsartikkel nyter opphavsrettslig vern, finner retten uansett at sammendragene ikke krenker DNs eventuelle opphavsrett. Retten legger vekt på at sammendragene i stor grad gjengir ikke-vernede faktaopplysninger, og at de i liten grad gjenbruker mer fantasifulle og kreative formuleringer som kan tenkes å nyte rettslig vern etter opphavsretten.

Allikevel finner retten altså at Retriever har handlet i strid med god forretningsskikk, slik dette er befestet i markedsføringsloven § 25. For at markedsføringsloven § 25 skal få anvendelse på et forhold som tilsynelatende reguleres av spesialbestemmelser (i dette tilfellet åndsverksloven) kreves det som kjent at det foreligger elementer i saken som ikke fanges opp av vedkommende spesialbestemmelse (jf. blant annet Rt. 1998 s. 1315). Retten synes å legge nokså stor (om ikke avgjørende) vekt på at Retrievers praksis er i strid med veletablert bransjepraksis – noe som blant annet ble belyst gjennom en rekke vitneforklaringer fra andre bransjeaktører i tingretten.

Retten mener også at Retriever kan klandres for å ha valgt en slik sammendragsordning som følge av partenes lange samarbeid og det faktum at Retriever var godt kjent med DNs (og de øvrige avisenes) kommersielle utfordringer som følge av digitalisering og endrede inntektsmønstre. Fra dommen:

«Retten finner det klanderverdig at Retriever valgte denne løsningen etter å ha hatt et langt forretningsmessig samarbeid med full kunnskap om endringen av pengestrømmen i mediebransjen».

Våre kommentarer

At bransjepraksis og lojalitetshensyn står sterkt i god forretningsskikk-standarden i markedsføringsloven § 25 er klart nok, men hensynene må hele tiden veies mot det faktum at et for strengt vern vil kunne hindre sunn og nødvendig konkurranse. Retriever vil antagelig kunne oppleve at dommen gir DN for vidtrekkende kontroll med tredjeparts etterfølgende, ikke-opphavsrettskrenkende bruk av DNs materiale, uten at undertegnede skal mene noe bastant om hvorvidt domsresultatet er riktig eller ikke.

Denne artikkelen omtaler bare ett av flere spennende tvistespørsmål i dommen, som kan leses i sin helhet her (lenke fra Rett24.no).

Dommen er ikke rettskraftig, og begge parter har i media varslet at de vurderer å anke saken til lagmannsretten. Det er med andre ord grunn til å tro at siste ord i saken ikke er sagt.

Skrevet av Mikkel Lassen Ellingsen