Nye tollregler om import av piratkopier – hva innebærer de for deg?
Den 1. juli 2021 trådte de nye, norske tollreglene i kraft (tollovens kapittel 15). De nye reglene innebærer en omstrukturering av tollmyndighetenes rutiner når det innføres varer som mistenkes å krenke immaterialrettigheter som f.eks. registrerte varemerker eller patenter (piratkopier og/eller counterfeit-varer). Med endringene introduseres et regime som allerede har vært på plass i EU en stund, og som styrker rettighetshavers stilling. Etter en kort gjennomgang av de nye reglene skal vi forklare hvilke konsekvenser endringene har for rettighetshavere, importører i næringsvirksomhet og privatpersoner som importerer varer fra utlandet.
De nye tollreglene i et nøtteskall
Prosedyre uten vedtak om bistand fra tollmyndighetene
Tollmyndighetene skal på eget initiativ søke å avdekke piratkopivarer og stanse innførsel av disse til Norge. Når det avdekkes varer som mistenkes å krenke immaterialrettigheter skal tollmyndighetene sende ut varsel om tilbakehold av varer til rettighetshaver (altså den som eier rettighetene som antas krenket) og mottaker av varene (importøren), jf. Tolloven § 15-5. I varselet gis rettighetshaver en kort frist på fem virkedager til å undersøke om varene faktisk er piratkopier (eller på annen måte krenker vedkommendes immaterialrettigheter) og deretter innhente importørens skriftlige samtykke til destruksjon av varene, eller en rettslig kjennelse om videre tilbakehold av varene mens spørsmålet om destruksjon og eventuell erstatning avgjøres i rettsvesenet. Om rettighetshaver ikke foretar seg noe innenfor fristen blir varene frigitt til importøren.
Denne fristen var tidligere dobbelt så lang (ti virkedager), men etter de nye reglene kan rettighetshaver kjøpe seg vesentlig mer tid (og bistand) ved å innlevere en såkalt «søknad om bistand fra tollmyndighetene», jf. Tolloven § 15-1 (evt. § 15-5 fjerde ledd).
Prosedyre med vedtak om bistand fra tollmyndighetene
En slik søknad om bistand fra tollmyndighetene kan innleveres både etter mottatt varsel om tilbakehold (i så fall innen fire virkedager fra varselets dato, jf. tolloven § 15-5 fjerde ledd), men også før import av piratkopier faktisk er avdekket. Søknaden (som leveres via et Altinn-skjema) skal blant annet inneholde informasjon om de relevante rettighetene (f.eks. hvilke varemerker man har registrerte rettigheter til), samt informasjon man eventuelt har om piratkopiene (f.eks. hvilket land de typisk produseres i og sendes fra). Om man ikke har konkret informasjon kan søknaden utformes helt generelt.
Søknaden leder til at tollmyndighetene fatter et vedtak om bistand, jf. Tolloven § 15-2. Vedtaket gjelder i et år av gangen, og kan enkelt fornyes innen 30 dager før utløpet av vedtaksperioden.
Når et slikt vedtak foreligger sendes tilsvarende varsel om tilbakehold av varer til rettighetshaver og importør, men denne gangen er det noen vesentlige forskjeller:
1) Tidsfristene er utvidet, og kan forlenges til hele 20 virkedager (tolloven § 15-7 første og andre ledd).
2) Det er ikke lenger rettighetshavers ansvar å innhente importørens skriftlige samtykke til destruksjon av varene for å unngå at disse frigis. Så lenge rettighetshaver bekrefter at varene er piratkopier (eller på annen måte krenker vedkommendes immaterialrettigheter) er det opp til importøren aktivt å motsette seg destruksjon. Hvis importøren ikke motsetter seg destruksjon i løpet av ti virkedager fra varselets dato anses dette som samtykke til destruksjon jf. tolloven § 15-7 første ledd.
Dersom importøren aktivt motsetter seg destruksjon innenfor fristen, skal rettighetshaver varsles om dette. For å unngå at varene frigis til importøren må rettighetshaver innen en ny frist på ti virkedager ha reist ordinært inngrepssøksmål mot importøren (jf. § tolloven § 15-7 tredje ledd). Når søksmålet er anlagt skal tollmyndighetene fortsette å holde tilbake varene inntil inngrepsspørsmålet er rettskraftig avgjort i domstolene.
Om «lett fordervelige varer»
For lett fordervelige varer er lovens tidagers-frister gjennomgående erstattet med frister på kun tre virkedager.
Om «småforsendelser»
De nye reglene inneholder egne, forenklede regler om såkalte småforsendelser i § 15-8. Reglene kommer til anvendelse hvis det foreligger vedtak om bistand, og rettighetshaver har godtatt fremgangsmåten for ødeleggelse av småforsendelser i søknadsskjemaet. I så fall kan tollmyndighetene på eget initiativ sørge for destruksjon av småforsendelser uten å varsle rettighetshaver, forutsatt at importøren ikke aktivt motsetter seg dette.
Småforsendelser er definert som post- eller kurérforsendelser som inneholder fem eller færre varer eller har en bruttovekt som ikke overstiger tre kilo, jf. tollforskriften § 15-8-1.
Søk profesjonell bistand
Vi i Bryn Aarflot er vi eksperter på immaterialrettigheter. Vi bistår både rettighetshavere og importører med dialog med tollmyndighetene, strategisk beskyttelse for effektiv tollkontroll, konkrete saker om tilbakeholdte varer, herunder rådgivning, forhandlinger og rettsprosesser. Ta kontakt for en uforpliktende prat om hvordan vi kan bistå deg!
Kostnadsansvar for destruksjon av varer, lagerleie ved tilbakehold, mv.
I søknaden om bistand fra tollmyndighetene må søker (rettighetshaver) erklære seg ansvarlig for kostnader som tollmyndighetene påføres i forbindelse med lagring og eventuell destruksjon av tilbakeholdte varer, hvilket uansett følger av tolloven § 15-9. Eventuelle kostnader til lagring og/eller destruksjon kan imidlertid søkes erstattet av importøren som sakskostnader i en inngrepssak (eller i en separat erstatningssak).
Kostnadsansvaret påhvilte rettighetshaver også etter det gamle systemet, og vår erfaring er at tollmyndighetene nesten aldri krever dekket kostnader for destruksjon av varer. I tilfeller hvor større varepartier må lagres over tid (f.eks. i påvente av rettskraftig dom) vil det imidlertid kunne påløpe betydelige lagringskostnader som rettighetshaver hefter for.
Om varer i transitt
I løpet av kort tid gjennomføres endringer i norsk varemerkelov som vil innebære at tollmyndighetene også kan holde tilbake piratkopier i transitt – altså varer som kun midlertidig er i Norge under frakt fra og til et annet land.
Reglene om tilbakehold av varer i transitt vil kun gjelde tilfeller der det antatt krenkede varemerket er beskyttet i varenes destinasjonsland.
Forholdet til aktive midlertidige forføyninger
De nye reglene vil foreløpig gjelde parallelt med den eksisterende ordningen med midlertidige forføyninger, jf. tvisteloven § 34-7. Rettighetshavere med slike forføyninger vil imidlertid ikke kunne benytte seg av de forenklede prosedyrene for småforsendelser som er beskrevet over. Endringene innebærer imidlertid at denne forføyningsløsningen blir langt mindre attraktiv og relevant for rettighetshavere.
En styrking av rettighetshavers stilling
De nye reglene innebærer en vesentlig styrking av rettighetshavers stilling – forutsatt at rettighetshaver benytter seg av muligheten til å søke om bistand fra tollmyndighetene.
Fordelene ved å innlevere søknad om bistand er blant annet:
- ·En god søknad om bistand fra tollmyndighetene vil kunne inneholde informasjon som forbedrer tollmyndighetenes evne til å avdekke og stanse import av ulovlige kopier av dine varer.
- ·Hvis/når kopivarer oppdages og tilbakeholdes har du som rettighetshaver mer tid til å undersøke varene og eventuelt søke juridisk bistand.
- ·Hvis/når kopivarer oppdages og tilbakeholdes tar tollmyndighetene i første omgang seg av den krevende dialogen med importøren, noe rettighetshaver tidligere har måttet gjøre selv (gjerne med kostbar, profesjonell bistand).
- ·Dersom importøren motsetter seg destruksjon av varene er det tilstrekkelig på reise inngrepssøksmål for å unngå at varene frigis til importøren. Uten vedtak om bistand fra tollmyndighetene vil man i tillegg måtte kaste seg rundt og få innvilget en midlertidig forføyning for at tollmyndighetene skal kunne holde varene tilbake i påvente av en rettslig avklaring rundt inngrepsspørsmålet.
- ·Man kan velge å benytte seg av de forenklede reglene som gjelder småforsendelser.
Søknad og vedtak om bistand fra tollmyndighetene utløser ingen offentlige gebyrer, og det er dermed liten grunn til ikke å søke om bistand dersom man mistenker at kopier av egne varer importeres til Norge.
Importører må aktivt motsette seg destruksjon
Det gamle systemet krevde altså at rettighetshaver innhentet importørens samtykke til destruksjon av tilbakeholdte varer. For importøren var det dermed en effektiv taktikk å gjøre seg utilgjengelig, hvilket ledet til at varene ble frigitt med mindre rettighetshaver tok (potensielt risikable og kostbare) rettslige skritt.
Med disse endringene kreves altså aktiv handling av importør for å unngå destruksjon av tilbakeholdte varer. Dette innebærer at det ikke lenger nytter å gjemme seg for rettighetshaver, og at importører må ta alle varsler på alvor – det hender tross alt man har god grunn til å være uenig i rettighetshavers vurdering av varenes lovlighet.
Unntaket for privat import er vesentlig innsnevret
Privatpersoners import av varer til privat bruk har tradisjonelt falt utenfor de norske toll- og immaterialrettsreglene, da disse kun har rammet import i næringsvirksomhet. Det har derfor vært lovlig anledning til å importere små partier med piratkopivarer til privat bruk. Dette har medført at en del næringsimport har blitt forsøkt kamuflert gjennom å dele opp større bestillinger som har blitt adressert til én eller flere privatpersoner.
Med de nye reglene er det imidlertid presisert at næringsbegrepet skal tolkes i tråd med EU-domstolens dom i «Rolex-saken» (C-98/13). Dette innebærer at det er tilstrekkelig at avsender opptrer i næringsvirksomhet for at reglene skal kunne brukes. Privat import vil dermed rammes av de nye reglene hvis avsender er næringsdrivende (f.eks. en utenlandsk nettbutikk eller engros-forhandler).
Skrevet av Mikkel Lassen Ellingsen