Rettighetsklarering for TV- og filmproduksjoner

Hva er rettighetsklarering?

Rettighetsklarering er en prosess der man avklarer om man kan benytte andres immaterielle rettigheter. I en slik prosess må man først vurdere om man selv kommer til å bruke et verk eller en rettighet på en måte som krever samtykke eller lisens, for så å innhente samtykke eller lisens for den aktuelle bruken der det er nødvendig.

Manglende rettighetsklareringer kan være en «deal breaker»

For at et film- eller tv-prosjekt skal kunne få en distribusjonsavtale, kreves det som oftest at det foreligger dokumentasjon på at rettighetene er klarert. Et filmdistribusjonsselskap vil som regel ikke signere en avtale med en produksjon de ikke vet om de kan distribuere uten rettslige problemer.

Det finnes mange eksempler på produksjoner hvor rettighetene ikke har vært godt nok klarert. Kostnadene med å bytte ut eller fjerne uklarerte rettigheter fra allerede utgitte produksjoner er ofte høye. Videre kan man bli idømt erstatning dersom andres immaterielle rettigheter brukes ulovlig. I verste fall kan utfallet bli et forbud mot visning av din film-, reklame-, eller TV-produksjon.

«Skam» manglet globale rettigheter

En kjent norsk sak er NRK sin produksjon av «Skam». NRK, i sin rolle som et nasjonalt kringkastingsfirma, har en avtale med musikkrettighetshaverorganisasjoner som gir NRK begrenset lov til å bruke internasjonal musikk i sine produksjoner. Forutsetningen er at de ikke blir vist utenfor de nordiske landene og at bruken er innenfor en viss ramme. Da «Skam» ble en internasjonal hit, fant de internasjonale musikkrettighetshaverne ut at musikken deres ble brukt over hele verden på en ulovlig måte. Dette førte til at IFPI (International Federation of the Phonographic Industry) krevde at distribusjonen av TV-serien ble stoppet.

IFPI og NRK klarte å komme til en avtale om at serien fortsatt skulle være tilgjengelig for nordiske seere, men uten engelske undertekster og med geo-blocking for å unngå visning utenfor Norden.

Det kan antas at et privat produksjonsfirma ikke hadde fått samme avtale som NRK og at konsekvensene for ulovlig bruk hadde vært større.

Hvilke rettigheter bør du klarere?

Alle rettigheter som er beskyttet og som du kommer til å bruke på en måte som omfattes av eneretten til rettighetshaver, bør klareres for bruk.

Musikkrettigheter må klareres for så å si alle filmproduksjoner. Andre rettigheter det er viktig å være klar over er bilder, malerier, produkter, varemerker og personopplysninger (såkalte NLP rettigheter) mm.

Det er selvfølgelig visse unntak fra hovedregelen om at alt som vises på film må klareres. Man kan ofte slippe å måtte klarere rettighetene til et varemerke, et kunstverk, en arkitekttegnet bygning eller et produkt dersom det vises tilfeldig i bakgrunnen. Hvis man for eksempel spiller inn en scene i en butikk ville det være uoverkommelig å klarere hvert eneste produkt som kan bli sett i hyllene i butikken. Derfor er vanlig praksis å ikke klarere produkter med mindre de blir «håndtert», «snakket om» eller «fokusert på». Dette unntaket gjelder derimot ikke når det kommer til musikk. Selv den minste musikksnutt som kan bli hørt i bakgrunnen må klareres.

For å komplisere det hele, vil skulpturer og bildekunst også ofte avkreve klarering, selv om disse ikke er «i fokus». Heldigvis har vi eksperter som er godt kjent med disse vurderingene, og som raskt vil kunne peke på hva som bør klareres og ikke.

Ønsker du hjelp med rettighetsklarering?

Rettighetsklarering innen audiovisuelle produksjoner kan bli dyrt å gjøre i etterkant, så vi anbefaler at du tar kontakt så tidlig som mulig i produksjonen. Da kan vi bistå og bevisstgjøre produksjonen din, slik at du unngår de dypeste fallgruvene. Det er viktig å merke seg at forskjellige land operere med forskjellige regler, så dersom man har internasjonale ambisjoner er det særlig viktig at man har et bevisst forhold til rettighetsklarering.

Det er også viktig å erkjenne at ikke alle produksjoner trenger den samme graden av klarering. Vi skreddersyr vår rettighetsklarering etter deres budsjetter, risikovilje og behov.

Artikkelen ble først publisert hos protector.eu 23.02.2022