Når bør du registrere ditt varemerke?

Alle næringsdrivende har minst ett varemerke av betydning. Ofte er det snakk om navnet på virksomheten din, navnet på produktet eller tjenesten du leverer, et slagord, eller en logo.



Det er varemerket eller brandet ditt som identifiserer deg i markedet og skiller deg fra dine konkurrenter, og for de som lykkes kommersielt er det ofte knyttet store verdier til varemerker. Det er gjort utallige undersøkelser som viser at vi er villige til å betale vesentlig mer for en vare påført et varemerke vi kjenner og liker, enn en identisk vare påført et ukjent varemerke.

Enerett til et varemerke kan oppnås på to måter; via registrering eller innarbeidelse. Da det kreves langvarig, omfattende og intensiv bruk for å oppnå vern gjennom innarbeidelse vil registrering oftest være det mest praktiske alternativet.

Registrering i Norge oppnås via søknad til Patentstyret, som for alle praktiske formål undersøker om varemerket;
1. er egnet til å skille én aktørs produkter og/eller tjenester fra andres, og/eller
2. er til forveksling likt allerede registrerte rettigheter.

Tidlig i en kreativ utviklingsprosess bør det avklares om man ønsker et varemerke man i det hele tatt kan oppnå enerett til, noe man kan få profesjonell hjelp til. Varemerkeretten er i all hovedsak nasjonal, så beskyttelse må søkes i hvert enkelt land/område som er aktuelt og relevant – dog kan man få en fellesregistrering for EU, som gjerne er praktisk for norske rettighetshavere som markedsfører, distribuerer eller selger varer utenfor Norge.

Dersom varemerkesøknaden innvilges får du en varemerkeregistrering som gir rett til å nekte andre å bruke et likt eller lignende varemerke for like eller lignende produkter/tjenester som deg. Registreringen er et uvurderlig verktøy for å holde konkurrenter på trygg avstand, og for å forhindre snylting på din innsats og den goodwill som opparbeides i ditt varemerke. Et registreringsbevis utstedes av Patentstyret, og du får dermed et håndfast, slagkraftig og offisielt bevis for din enerett som ofte gjør prosessen med å stanse nærgående konkurrenter eller kopiprodusenter vesentlig enklere enn hvis du må basere et krav på f.eks. markedsføringslovens bestemmelser om utilbørlig konkurranse. Så lenge varemerket er i bruk kan en varemerkeregistrering i prinsippet bestå for alltid, men registreringen må fornyes mot en avgift hvert tiende år.

Så, når bør man søke om å få sitt varemerke registrert?

Det korte svaret på spørsmålet er enkelt og greit: Så raskt som mulig! Skrekkscenarioet er selvsagt at noen rekker å registrere varemerket før deg, og at du dermed er avskåret fra å bruke det selv. Dette er imidlertid sjelden noe stort problem, så lenge varemerkesøknaden innleveres før varemerket formidles til offentligheten gjennom en pressemelding, produktlansering eller lignende.

Det er ikke umiddelbart lett å finne gode grunner til å vente lenger enn strengt nødvendig med å søke om å få sitt varemerke registrert, men det kan tenkes noen tilfeller hvor man kan – eller kanskje til og med bør – vente;

Den første tilfellet er ved behov for hemmelighold. En varemerkesøknad blir i løpet av noen dager offentlig tilgjengelig i Patentstyrets database (på http://www.patentstyret.no/), sammen med detaljert informasjon om hvem som er søker, samt hvilke produkter/tjenester det søkes beskyttelse for. Dersom søknaden knytter seg til et prosjekt som ikke skal offentliggjøres med det første vil søknaden kunne være meget avslørende. Dette gjelder særlig da det er nokså enkelt å opprette en overvåkningstjeneste som generer varsler hver gang en konkurrent innleverer en varemerkesøknad.

I enkelte situasjoner kan dette tenkes løst ved å innlevere søknaden i en tredjeparts navn, for deretter å få den overdratt til rette innehaver når det ikke lenger er noe behov for hemmelighold. Under enhver omstendighet bør viktige varemerker søkes registrert før varemerket formidles til offentligheten, for å unngå at noen kommer deg i forkjøpet – om ikke annet for å forsøke å selge registreringen tilbake til deg senere.

Varemerkets registrerbarhet må også tas hensyn til, selv om dette ofte vil kreve at det søkes kyndig hjelp. Har man valgt et varemerke som kun består av en rød sirkel, eller et ord som beskriver produktene eller tjenestene man tlbyr er det ingen grunn til å kaste bort penger på en varemerkesøknad som vil avslås av Patentstyret. Enhver seriøs immaterialrettsadvokat vil kunne gi en nokså treffsikker vurdering av et varemerkes registrerbarhet før søknad innleveres.

Som nevnt over bør denne vurderingen gjøres tidlig i en kreativ prosess. Mange finner ut at de ikke kan oppnå noen enerett til sitt varemerke for sent, gjerne når de allerede har oppdaget en nærgående konkurrent de ønsker å stoppe. På dette tidspunktet er det heller ikke uvanlig at man har investert vesentlig i utviklingen av varemerket (f.eks. gjennom utarbeidelse av markedsmateriell, osv.), for så å måtte finne seg i at konkurrenter kommer ubehagelig – og i noen tilfeller utilbørlig – nært.

Produktets eller tjenestens art kan også tenkes å innvirke på vurderingen om når det – eller om det i det hele tatt – skal søkes om varemerkeregistrering. Særlig for produkter/tjenester som antas å ha en meget kort levetid i markedet, kan det være lite hensiktsmessig å benytte ressurser på varemerkeskring (eller branding/merkevarebygging for øvrig). Dette må imidlertid antas å gjelde de rene «døgnfluene», en vurdering det ofte kan være vanskelig å gjøre i forkant.

Avslutningsvis skal det nevnes at kostnadshensyn ofte også er en faktor som spiller inn i vurderingen av om – eller når – man skal søke om å få sitt varemerke registrert. Til tross for at en norsk varemerkesøknad ikke er veldig kostbar opplever mange – særlig start-ups og gründere – en situasjon hvor det er nødvendig å gjøre tøffe prioriteringer med trange økonomiske rammer. I mange tilfeller er det også aktuelt med varemerkebeskyttelse utover Norge, noe som selvsagt driver opp kostnadene. Man skal i så fall være klar over at man i en periode på seks måneder etter innlevert søknad i Norge kan søke varemerkebeskyttelse også i andre land/områder og «ta med seg» den norske innleveringsdatoen. Man kan altså spre kostnadene, og samtidig bruke et halvt år på å få et klarere bilde av hvilke nasjonale markeder som er av faktisk relevans og interesse.

Dersom du planlegger å bygge verdi i ditt varemerke eller brand på sikt, og bruke dette som en adskillende identitetsbærer i fremtiden vil en varemerkesøknad imidlertid stort sett være en veldig god investering (og forsikring) som kan bidra til økt trygghet og forutsigbarhet på veien mot vekst og kommersiell suksess.

Som med IP- og forretningsstrategi for øvrig er det ikke slik at én varemerkestrategi passer for alle. Det er konkrete omstendigheter som må hensyntas i hvert tilfelle, men når det gjelder en varemerkesøknad kan det være greit å ha som utgangspunkt at en søknad bør leveres så tidlig som mulig med mindre særlige grunner taler for en annen.

Kontakt